IS-TILTALT: Den tiltalte verdalingen er tiltalt for å ha gjort væpnet tjeneste i Den islamske stat (IS) og for å ha inngått såkalt terrorforbund. Arkivfoto fra IS-video: Al-Raqqa / AFP / NTB Scanpix
IS-TILTALT: Den tiltalte verdalingen er tiltalt for å ha gjort væpnet tjeneste i Den islamske stat (IS) og for å ha inngått såkalt terrorforbund. Arkivfoto fra IS-video: Al-Raqqa / AFP / NTB ScanpixVis mer

Uenighet og forvirring om tyrkiske rettsdokumenter foran terror-rettssak mot trønder (34). Kan bli utsatt eller krevd behandlet på ny

Forsvarerne mener verdalingen allerede er dømt i Tyrkia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 34-åringen fra Verdal som er tiltalt for å ha deltatt i Den islamske stat (IS) og inngått såkalt terrorforbund, skulle etter planen møte i retten mandag. Men i siste øyeblikk ble rettssaken utsatt til onsdag, fordi påtalemakten endelig fikk rettsdokumenter de i lengre tid har etterspurt fra Tyrkia, meldte TV 2 søndag.

PURRET: Statsadvokat Kim Sundet sier han gjentatte ganger purret på tyrkiske myndigheter for å få utlevert rettsdokumentene om den tiltalte 34-åringen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
PURRET: Statsadvokat Kim Sundet sier han gjentatte ganger purret på tyrkiske myndigheter for å få utlevert rettsdokumentene om den tiltalte 34-åringen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

Påtalemakten og forsvaret tolker de tyrkiske rettdokumentene ulikt, etter det Dagbladet får opplyst; mens påtalemakten finner opplysningene ufullstendige og forvirrende, forstår forsvaret dokumentene dit hen at trønderen allerede er domfelt for IS-deltakelse i Tyrkia, og at punktet i tiltalen som omhandler dette, derfor må frafalles.

Ingen endring

Etter å ha fått oversatt og gransket de oversendte dokumentene er statsadvokat Kim Sundet ved Det nasjonale statsadvokatembetet ikke i tvil:

- Ingenting er justert i tiltalen. Vi er varslet om at forsvaret har innsigelser mot punkt II - men vi utsetter ikke hovedforhandlingen nå, sier Sundet til Dagbladet.

Den tiltalte etniske nordmannen dro til Syria seint i 2014 og ble pågrepet av tyrkisk politi på den syriske grensen 30. april i fjor. Selv hevder han å ha drevet humanitært arbeid i det mellomliggende tidsrommet, men påtalemakten mener han utførte væpnet tjeneste for IS. Stemmer dette, er han den norske fremmedkrigeren som har oppholdt seg lengst i Syria og returnert i live.

SYRIA: Den syriske byen Raqqa har vært under IS' kontroll siden 2014, men opprørsstyrkene tar tilbake mer og mer. Se de unike bildene fra slutten av august som viser hvordan krigen har preget byen. Video: CNN/Gabriel Chaim. Vis mer

Strafferammen for terrordeltakelse og terrorforbund etter straffelovens paragraf 147 er hhv. seks og ti års fengsel.

- Ingen dom

Statsadvokat Sundet forklarer at det er uklart hva de tyrkiske rettdokumentene faktisk sier om 34-åringen.

- Det så først ut som en lagmannsrettsdom på fire sider, men inneholder ikke noen domsslutning. Dessuten er det et totalt misforhold mellom straffenivået og forholdet, sier han.

KONVERTERTE OG REISTE: Et ungt etnisk norsk ektepar fra Levanger og Verdal, begge venner av den tiltalte 34-åringen, konverterte til islam, reiste til Syria og vervet seg til IS i 2014. Mannen ble drept året etter, mens kvinnen fremdeles skal befinne seg i IS-kontrollert område. Foto: Privat
KONVERTERTE OG REISTE: Et ungt etnisk norsk ektepar fra Levanger og Verdal, begge venner av den tiltalte 34-åringen, konverterte til islam, reiste til Syria og vervet seg til IS i 2014. Mannen ble drept året etter, mens kvinnen fremdeles skal befinne seg i IS-kontrollert område. Foto: Privat Vis mer

Sundet opplyser at han gjentatte ganger har purret på tyrkiske myndigheter for å få utlevert dokumentene.

- Vi har slitt for å få dem ut, og fikk til slutt Justisdepartementet til å sende en anmodning til Tyrkia. Det resulterte i oversendelsen fredag, sier han.

VG fikk i fjor sommer tilgang på utskrifter av avhør med tyrkisk politi. Der forklarer 34-åringen at han fikk religiøs og militær opplæring av IS i Syria, men at han aldri deltok i væpnet tjeneste for terrorgruppa, som han hevder å ta avstand fra.

Da verdalingen ble deportert til Norge i august i fjor, medfulgte et sett rettsdokumenter, men ingen av dem omhandlet IS.

- Det var en beslagsrapport og dokumenter om grensepasseringen. Men ut fra media visste vi at han var blitt avhørt om IS, sier statsadvokaten.

- Går som planlagt

Sundet går ut fra at mye av rettssakens første dag vil gå med til diskusjoner med forsvaret om dokumentene.

- Etter opplesningen av tiltalen vil forsvaret komme med sine innsigelser, og begjære at hovedforhandlingen bare dreier seg om post I (om terrorforbund, red.anm.).

- Hva følger kan uenigheten i ytterste fall få?

- Det kan eventuelt bli en ny sak. Men vi gjennomfører hovedforhandlingen som planlagt, slår statsadvokaten fast.

Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med 34-åringens forsvarere, Siri Langseth og Elisabeth Myhre i Advokatfirmaet Staff, for en kommentar.

- Ikke uvanlig

Det er ikke uvanlig at forsvaret anmoder påtalemakten om at tiltalen endres, forklarer Kjetil Gjøen, tingrettsdommer i Sunnmøre tingrett og medlem av dommernes mediegruppe.

FORSVARER: Siri Langseth fra Advokatfirmaet Staff forsvarer den terrortiltalte 34-åringen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
FORSVARER: Siri Langseth fra Advokatfirmaet Staff forsvarer den terrortiltalte 34-åringen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

- Men det er påtalemaktens suverene rett å endre eller ikke endre tiltalen, og dette kan ikke pålegges av retten. Forsvarets innvendinger kan bli tatt opp av retten seinere i hovedforhandlingen, eller ved domsavsigelsen - spørsmålet må ikke avgjøres tidlig i prosessen, sier Gjøen til Dagbladet.

Det er imidlertid vanlig at forsvarer kommer med sine eventuelle innvendinger etter at aktor har lest opp tiltalen, slik at partene kan avklare uenigheter og enes om de videre premissene for hovedforhandlingen før tiltalte begynner sin forklaring.

- Men i dette tilfellet foreligger det jo spesielle omstendigheter. Hvorvidt tiltalte er domfelt i Tyrkia for samme forhold eller ikke, er en viktig problemstilling, og det må bringes på det rene. Det kan føre til at hovedforhandlingen utsettes til flere opplysninger foreligger, eller at spørsmålet blir oppklart i løpet av hovedforhandlingen, sier Gjøen.

I ytterste konsekvens kan ankeinstansen, lagmannsretten, bestemme at saken må tingrettsbehandles på nytt.

- Da må det ha skjedd en saksbehandlingsfeil, slik at dommen eller hovedforhandlingen oppheves. Men retten har normalt kontroll på dette, sier Gjøen.

Ifølge planen skal hovedforhandlingen i saken vare i drøye to uker.