JA: - Vi blir jo undersøkt av mamma!
Kjønnslemlestelse
Flertallet på Stortinget la i vår fram krav om å utrede innføring av obligatorisk helsesjekk av alle norske jenter for å stoppe kjønnslemlestelse (omskjæring). Men statsråd Laila Dåvøy støtter ikke helsesjekker.
Sykepleieren Safia Ysuf Bdi fra Somalia er oppvokst i Kenya og har årelang erfaring i Norge i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Hun ønsker obligatoriske helseundersøkelser av alle barns underliv for å hindre at jenter kjønnslemlestes. Hun understreker et poeng hun mener ingen vil snakke om:
Hvorfor det er motstand mot helseundersøkelser i Norge når dette har vært en «tradisjon» lenge?
Jomfrusjekk
- Etter at jeg var omskåret, sjekket mamma meg mange ganger. Jeg ble alltid undersøkt etter at jeg hadde vært på reise. Hvis de ikke sjekker, hva er poenget da? Min mor pleide å sjekke at jeg var ok helt fram til jeg var gift.
Safia skulle være jomfru, det var bakgrunnen for omskjæringen.
Den manglende klitorisen skulle gjøre henne dydig og det gjensydde kjønnsorganet var beviset på at hun var det.
- Mange sier: «Hvordan kan nordmenn se på dem der nede?» Når man snakker om gynekologiske undersøkelser, legger man en fornærmelse i det. Men dette var noe min mamma gjorde hele tida.
Ikke religion
Selv ble hun infibulert da hun var ni og igjen som tiåring.
Det innebærer at kjønnsorganet syes igjen etter at klitoris og kjønnslepper er skåret av.
- Når man sier nei til omskjæring, er folk veldig bekymret for hva slags samfunn vi skal få. Men dette er ikke vår religion, det er en gammeldags tradisjon.
Sykepleieren mener religiøse ledere fortsatt bruker religionen til å begrunne praksisen.
- Vår største utfordring er å få religiøse ledere til å ta dette på alvor. Det viktigste tiltaket er å gi støtte og omsorg til kvinner og familier som praktiserer dette.
NEI: - Likner på voldtekt !
Haali Farah Hassan mener innføring av obligatorisk helseundersøkelse av jenters underliv vil provosere og såre familiene veldig.
- Det likner på voldtekt, sier Haali Farah Hassan, som jobber aktivt mot omskjæring i det afrikanske miljøet i Oslo. Hun er opptatt av at man må være høflig mot foreldrene, ikke kjefte og true.
- Mange vet jo ikke at omskjæring ikke er bra. Hvis jenta ikke omskjæres, tror de hun blir stygg der nede etter å ha født barn. Og at hun ikke blir gift.
Oppsøker foreldre
Hun arrangerer møter og diskuterer omskjæring overalt hun kommer. Hører hun rykter om at ei lita jente skal sendes til gamlelandet for «å ordnes på», oppsøker hun foreldrene.
- Jeg forklarer alt, fødsel, smerter. En kvinnes liv blir 100 prosent bedre hvis hun ikke omskjæres.
I Norge er det et stort problem at mange somaliske kvinner bare sitter hjemme.
- De ser tv og vet ingenting. De må komme ut. Hvorfor kan ikke bydelene invitere somaliere, etiopiere, gambiere og andre afrikanere til å møtes?
Haali mener det er bra at Norge har en lov som sier at omskjæring er forbudt.
Sjokk i Norge
Hun er født i Ogaden i Etiopia, ved grensen til Somalia. Der omskjæres absolutt alle jenter, de fleste blir infibulert.
- Det var et sjokk da jeg kom til Norge og oppdaget at ikke alle kvinner var omskåret. Da jeg fødte mitt første barn, måtte jeg forklare legen hva han skulle gjøre. Jeg visste at jeg ikke ville omskjære mine egne døtre.
Så ofte firebarnsmora har penger reiser hun til Ogaden og arrangerer folkemøter om omskjæring.
- Familiene til 250 jenter er nå blitt enige om at døtrene ikke trenger å bli omskåret, sier hun.
