- Ufattelig naivt

Personer har forsøkt å ta seg inn i Norge under dekke av å være ukrainere. - Alarmerende, sier Erlend Wiborg (Frp). Justisminister Emilie Enger Mehl slår tilbake.

ROPER VARSKO: Erlend Wiborg, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener regjeringen ikke gjør nok for å stoppe kriminelle som vil utnytte flyktningstrømmen. Foto: NTB scanpix
ROPER VARSKO: Erlend Wiborg, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener regjeringen ikke gjør nok for å stoppe kriminelle som vil utnytte flyktningstrømmen. Foto: NTB scanpix Vis mer
Publisert

Mennesker som utgir seg for å være ukrainere uten å være det, har søkt asyl i Norge. Det opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i et svar til Stortinget.

- Det er alarmerende, men ikke overraskende, sier Erlend Wiborg (Frp) til Dagbladet. Han er partiets innvandrings- og integreringspolitisk talsperson.

Ifølge justisminister Mehl har politiet «avdekket et fåtall saker hvor søker enten har erkjent at vedkommende har utgitt seg for å være ukrainer uten å være det, eller hvor det er mistanke om at det har skjedd».

Det er også «avdekket tilfeller av tredjelandsborgere som hevder at de var bosatt i Ukraina da krigen brøt ut, men hvor det er sterke indikasjoner på at dette ikke stemmer», skriver Mehl.

REDD: 17 år gamle Nasty har flyktet fra Ukraina til Norge, men faren fikk ikke bli med. Reporter: Anabelle Bruun / Stian Drake. Video: Edward Stenlund / Dagbladet Vis mer

- Naiv

Svaret kom etter spørsmål fra Wiborg om personer «forsøker å snike seg inn i Norge under dekke av å være ukrainske flyktninger, uten at de faktisk er det». Wiborg mener det er bekymringsfullt at det nå viser seg at dette har skjedd.

- Det betyr at de advarslene som PST tidligere har kommet med, stemmer. Terrorister og andre utnytter flyktningstrømmen, hevder Wiborg, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité.

- Jeg mener regjeringen er ufattelig naiv, når man vet at IS og andre forsøker å få sneket inn folk til Europa for å begå terroraksjoner. Vi skal i aller høyeste grad hjelpe ukrainere, men vi må sørge for at det er reelle ukrainere, og ikke andre som bruker situasjonen for å snike seg inn i Norge.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) avviser derimot at regjeringen er naiv:

- Wiborg bør være glad for de tiltakene regjeringen har gjort gjennom flyktningkrisen for å ha kontroll på hvem som kommer til Norge, sier Mehl til Dagbladet.

Hun mener det er nettopp tiltakene som gjør at man har oppdaget mennesker som har forsøkt å lure seg inn som flyktninger.

- Regjeringen har helt fra krigen brøt ut vært tydelige på at en flyktningkrise av den dimensjonen man ser i Europa bringer med seg risiko for både utnyttelse av sårbare mennesker som flyktningene er, men også for at folk kan komme til Norge fordekt av flyktningstrømmen, sier Mehl.

AVVISER: Justisminister Emilie Enger Mehl avviser at regjeringen er naive. Foto: NTB
AVVISER: Justisminister Emilie Enger Mehl avviser at regjeringen er naive. Foto: NTB Vis mer

Vil ha grensekontroll

Hvilke tiltak som skal til, er de uenige om. Tidligere har Frp foreslått å bruke fem milliarder kroner for å sende ansatte i Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) til grensene til Ukrainas naboland, for å sjekke flyktningenes identitet der. Pengene, som også skulle gå til å hjelpe Polen og Moldova med flyktningsituasjonen, ville partiet ta fra bistandsbudsjettet.

Frp mener også at det bør være kontroll av flyktningenes identitet ved den norske grensa, og fremmet i slutten av mars et representantforslag om midlertidig grensekontroll. Bare Frp stemte for da det ble votert over i Stortinget forrige fredag. Det mener Wiborg er naivt.

- Man kan ikke være så naiv som regjeringen er nå. Regjeringen sa nei til grensekontroll, og mente at det var for vanskelig å gjennomføre. Men Norge har i utgangspunktet hatt grensekontroll under pandemien, og man innførte grensekontroll under flyktningkrisen i 2015, sier Wiborg.

- Vi ønsker kontroll på grensen med en gang, at de sjekker identifikasjonspapirer før de slipper ut i samfunnet.

- Ikke alle ukrainske flyktninger har pass?

- De aller fleste ukrainske har pass eller andre identifikasjonspapirer. Men du må ha ordninger for ukrainere som ikke har pass, så de ikke blir sendt på dør, sier Wiborg.

- Utfordringen er at nå kan nesten hvem som helst si at de er ukrainere og da går de fritt i samfunnet uten at de finner ut hvem personen er, sier Wiborg.

Forsterket kontrollen

Justisminister Mehl på sin side sier til Dagbladet at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avdekke kriminelle som vil utnytte flyktningstrømmen:

- Blant annet har vi styrket PST med hundre millioner for å avdekke mulig etterretningsfare. Politiets utlendingsenhet har i løpet av flyktningkrisen fått 433 stillinger for å håndtere flyktningene, og det har vært nettopp fordi regjeringen mener det er viktig at vi får registrert alle flyktningene. Vi har innført forsterket kontroll med hvem som er i Norge, såkalt territorialkontroll. Den 28. februar, få dager etter at krigen brøt ut, gikk regjeringen ut med at det var etablert en etterretnings- og situasjonsovervåkningsenhet. Det er et samarbeid mellom PST og politiet for å forbedre situasjonsbildet over trusler innenriks.

FLYKTET TIL NORGE: 18 år gamle Yulia flyktet fra Ukraina til Norge. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

- Hvorfor vil dere ikke ha grensekontroll?

- Hvis vi skulle innført grensekontroll slik som Wiborg foreslår, så kunne vi sannsynligvis ikke klart å samtidig gjøre de andre viktige tiltakene for å registrere flyktninger og ha kontroll på hvem som er i Norge, fordi det han foreslår er ekstremt ressurskrevende, sier Mehl.

Hun mener det var lettere å innføre grensekontroll under pandemien, fordi det var mindre aktivitet i samfunnet da.

- I denne situasjonen har det vært motsatt. Det har vært viktig for regjeringen å ha forsterket overvåking på grensene, men også i resten av Norge. Territorialkontroll innebærer at man kan stoppe en person og kontrollere identitet, også utenfor grensen, sier Mehl.

Hun sier at det kan være vel så viktig å fokusere på personer som vil til Norge for å drive etterretning.

- Alle tiltakene i politiet og PST og ellers i samfunnet, er der for å minimere den risikoen og avdekke personer som kan være en trussel mot Norge. Trusselvurderingen fra sikkerhetstjenestene våre kom 11. februar, før krigen. Allerede da var Russland en kjent trusselaktør mot Norge, særlig på etterretning og det å bruke ikke-økonomiske virkemidler på å få innflytelse i Norge, sier Mehl.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer