UFØRE-KAMP: Budsjett-forhandlerne kjempet om uføresaker til seint natt til fredag, får Dagbladet opplyst. Blant de siste sakene som ble løst, var kutt i barnetillegg og feriepenger til ledige. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
UFØRE-KAMP: Budsjett-forhandlerne kjempet om uføresaker til seint natt til fredag, får Dagbladet opplyst. Blant de siste sakene som ble løst, var kutt i barnetillegg og feriepenger til ledige. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Uføre-dragkamp til siste time

Barnetillegget blant de siste sakene som ble avgjort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Flere kontroversielle uføre-saker ble ikke løst før seint i natt, under forhandlingsmøte som ble avsluttet klokka 4.30. Det får Dagbladet bekreftet fra kilder fra begge sider av forhandlingsbordet.

Blant de aller siste sakene som ble landet før budsjett-floka løste seg, var:

Mindre feriepenger til ledige
Dagpengemottagere som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, har rett til ferietillegg. Regjeringen foreslo å fjerne ferietillegget i dagpengeordningen fra 1. januar 2015.

Fasiten ble nøyaktig slik som regjeringen hadde foreslått, med et unntak av det er enighet om et såkalt anmodningsforslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompenasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»

Sentrumspartiene skal ha stått samlet mot regjeringens forslag, selv om det fra regjeringsparti-hold ikke underslås at det i hovedsak er KrF som har lidd nederlag.

Kuttet i barnetillegget
Regjeringen ville i sitt forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram 8. oktober, innføre standardiserte satser i barnetillegget til uføre, i stedet for dagens behovsprøvde ordning. I realiteten vil det bety et kutt. Endringen skulle innføres fra 2016, men KrF og Venstre gikk kraftig imot forslaget fordi de mente dette vil gi flere fattige barn.

Fasiten ble: Dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg blir videreført, men samtidig innføres det et tak: Ingen skal kunne motta mer enn 95 prosent av lønnsinntektene sine før de ble uføre. Når man beregner inntekten før uførhet, vil man midlertid ta hensyn til en del minstesatser (3,3 G for gifte/samboere, 3,5 G for enslie og 4,5 G for unge uføre).

Allerede natt til fredag meldte Dagbladet at barnetillegget var en av de få vanskelige sakene som gjenstod før det siste avgjørende møtet.

Det utskjelte kuttforslaget har ingen skatteeffekt i neste års budsjett. Dermed er slaget om barnetillegget en rein prinsipiell, politisk dragkamp, ble det påpekt fra Dagbladets kilder.

Dette, kombinert med at posisjonene låste seg tidlig, forklarer hvorfor uføre-løsningene satt så langt inne, hevder kilder overfor Dagbladet.

Les også: Nå står slaget om barnetillegget

Fra Venstre-hold hevdes det overfor Dagbladet at sentrumspartiene fikk overtaket i kampen om barnetillegget, etter at Venstre fikk en forsinket utregning fra Finansdepartementet som avslørte at bare 625 av de 18 790 uføretrygdede som mottar barnetillegg, tjener mer på stønader enn på arbeid.

- Dette er dårlig håndverk, dårlig politisk håndverk. Når du sitter der med all utredningskompetanse i verden, og det er vi som klarer å stille det rette spørsmålet, så sier det sitt, sa en angivelig ilter Trine Skei Grande (V) til VG, som først omtalte saken.   

Overfor Dagbladet blir utregningen omtalt som en «game changer», og avgjørende for at sentrumspartiene fikk rikket på regjeringspartiene.