Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Uføre taper tusener

Regjeringen vil ha flere uføre ut i arbeid. Virkemiddelet er lavere uføretrygd. Taperne blir funksjonshemmede og kronisk syke som arbeidsmarkedet ikke vil ha.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLØFTA (Dagbladet): - Dette forslaget fremmer fattigdom, ikke arbeidsvilje. Vi hjelper ikke funksjonshemmede ut i arbeid ved å straffe dem økonomisk. Tvert imot vil flere bli tvunget over på sosialtrygd, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Liv Arum, til Dagbladet.

Stortingets sosialkomité ferdigbehandler denne uka regjeringens forslag til ny todeling av trygdeytelsene til uføre. Får forslaget flertall, vil varig uførepensjon fra 1. juli i år bare bli tilkjent 100 prosent uføre med ingen utsikter til bedre helsetilstand. Andre funksjonshemmede og kronisk syke skal få såkalt tidsbegrenset uførestønad. Det innebærer at hver enkelt etter ett år skal vurderes for mulig tilbaketog til yrkeslivet. Hensikten er å forhindre varig utstøting av arbeidslivet og gjøre det mer lønnsomt å gå på attføring eller rehabiliteringspenger framfor uføretrygd.

Målet er vel og bra, men stønadskuttene som følger med ordningen, er ifølge FFO totalt uakseptable:

Avslag på søknader

Med en årlig inntekt på 200000 kroner blir netto uførepensjon i dag 100000 kroner. Netto tidsbegrenset uførestønad vil derimot bli 94000 kroner - altså 6000 kroner mindre.

Sosialdepartementet regner med at rundt 40 prosent av alle som søker uføretrygd, vil havne på den nye stønaden. Det tilsvarer drøyt 12000 av de 30000 nordmennene som hvert år blir uføre.

- Det nytter ikke å si at «bare de får dårlig nok råd, begynner de å arbeide». Arbeidsgiverne må endre holdningene sine, og arbeidsplassene må tilrettelegges praktisk, hvis funksjonshemmede skal ut i jobb, påpeker Liv Arum.

Heidi Anita Rahm (33) har medfødt ryggmargsbrokk og sitter i rullestol. Siden hun gikk ut av sosialhøyskolen som nyutdannet sosionom i 1995, har hun kjempet for å få innpass på arbeidsmarkedet.

Grov diskriminering

- Jeg kunne klart en 50 prosent stilling og gjort den 100 prosent, men blir aldri tatt i betraktning. Kompetansen min kommer alltid i skyggen av funksjonshemningene mine, sier Rahm, som i dag er uføretrygdet tobarnsmamma. Nettoinntekten hennes er på spinkle 9200 kroner i måneden.

- Hvis jeg ikke hadde hatt mannen min som medforsørger, ville jeg ikke klart meg, sier 33-åringen.

I håp om å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet frilanser hun nå for lokalavisa og studerer journalistikk på Internett. Målet er tjene egne penger, men frykten for at helsa ikke holder i mer enn et par år i arbeidslivet, er nagende.

- Med den nye ordningen vil jeg få tilbud om uførestønad framfor uføretrygd. Det betyr 1000 kroner mindre å rutte med hver måned, sier Rahm.

Hun kaller regjeringens forslag grovt diskriminerende.

GA OPP: Heidi Anita Rahm (33) vil jobbe alt hun klarer, men arbeidsmarkedet vil ikke ha henne. Etter to års jobbsøking ga hun opp og ble mamma til Jenny Alexandra (5) og Leon Alexander (21/2).
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media