NAV:

«Uførefella»: - Frykter for livet

Maria føler hun blir tvunget til å jobbe fulltid ett år etter at hun fikk hjerteinfarkt. Hvis ikke vil hun bli rammet av «uførefella».

LIVREDD: Maria Kiland-Langeland har vært gjennom brystkreft og hjerteinfarkt. Nå må hun utsette seg for større arbeidsmengde enn hun takler - for å få det hun mener hun fortjener. Foto: Sondre Transeth
LIVREDD: Maria Kiland-Langeland har vært gjennom brystkreft og hjerteinfarkt. Nå må hun utsette seg for større arbeidsmengde enn hun takler - for å få det hun mener hun fortjener. Foto: Sondre Transeth Vis mer
Publisert

Maria Kiland (44) fra Fevik ble diagnostisert med brystkreft i 2013. Det førte til ett år med sykepenger og ett år med arbeidsavklaringspenger (AAP), mens hun kjempet seg gjennom sykdommen.

I 2015 ønsket tobarnsmoren å komme tilbake i arbeidslivet. Hun hadde fortsatt seinvirkninger fra kreften, og kunne ikke jobbe fulltid, men Maria var fortsatt fast bevisst på at hun hadde styrke til å jobbe en god del.

Maria ba derfor om uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK), for å kompensere for lønna hun ville hatt dersom hun var helt frisk.

- Da var jeg fortsatt i en slags «sykdomsboble», og var virkelig ikke i stand til å velge hvilke alternativer innen trygd som var gode eller dårlige. Det valget jeg tok da, vil følge meg resten av livet, sier Maria til Dagbladet.

Grimstad - Maria Kiland-Langeland. Foto: Sondre Transeth
Grimstad - Maria Kiland-Langeland. Foto: Sondre Transeth Vis mer

I 2015 gikk Maria tilbake til sin faste jobb på en skole i hjembygda. Hun måtte redusere arbeidsmengden etter sykdommen, var optimistisk, og valgte en 60 prosent stilling. De resterende 40 prosentene av lønnen hennes ble utbetalt i uførepensjon av SPK.

Ordningen viste seg å være en enorm tabbe for henne, noe hun ikke hadde anelse om før det var for seint.

Fikk hjerteinfarkt … og lønnssjokk

I januar i fjor fikk Maria hjerteinfarkt. Det endte med flere måneder borte fra arbeidslivet, og alt handlet om å bli friskere.

Da hun kom tilbake i jobb i sommer, merket hun at 60 prosent arbeid var for mye. Hun søkte om mer trygd, og måtte dermed bytte støtteordning fra SPK til Nav.

Svaret hun fikk fra Nav sjokkerte henne.

- Trygda de ga meg, baserer seg på de 60 prosentene av lønna jeg har fått av arbeidsgiveren min de siste tre åra, men de tar ikke med de resterende 40 prosentene jeg har fått utbetalt fra SPK i beregningen, sier Maria til Dagbladet, før hun fortsetter:

- Det betyr at jeg fikk 66 prosent av de 60 prosentene arbeidsgiveren min betalte meg. Dette kaller jeg «uførefella».

HÅPER PÅ ENDRING: Maria Kiland-Langeland. Foto: Sondre Transeth
HÅPER PÅ ENDRING: Maria Kiland-Langeland. Foto: Sondre Transeth Vis mer

For å få innvilget uføretrygd fra Nav kreves det at du er minst 50 prosent ufør, med mindre du mottar arbeidsavklaringspenger.

I de offentlige pensjonskassene gjelder andre regler: Du kan få uføreytelse helt ned i 20-40 prosent. Men utbetalingen av uførepensjon fra forsikringsselskapet/pensjonskassa går ikke inn i grunnlaget for uføretrygd, dersom du på et seinere tidspunkt får behov for en høyere uføregrad og har rett på utbetaling fra Nav.

Det vil i praksis si at Navs uføretrygd bare tar utgangspunkt i lønna du har i den reduserte stillingen. Utbetalingen av uførepensjon fra forsikringsselskapet/pensjonskassa blir ikke med.

Ved uførhet ville ikke Nav kommet på banen før man søker om 50 prosent trygd, eller mer. Dermed var det opp til Marias organisasjon, SPK, å innvilge kompensasjonen hun hadde krav på i tida hun jobbet 60 prosent.

Maria har også diabetes, leddgikt og lavt stoffskifte.

Les tilsvar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nav lenger ned i saken.

Føler seg tvunget tilbake

Om Maria hadde vært i full jobb og så blitt hundre prosent ufør, ville hun fått 66 prosent av den fulle lønnen sin.

Men fordi 44-åringen ønsket å jobbe så mye hun maktet i perioden fra 2015 til hun fikk hjerteinfarkt i januar, ser det nå ut til at hun vil straffes hardt.

Hun ønsker å advare andre mot å gå i samme «fella» som henne.

- Det er jo ganske tydelig. På grunn av arbeidslovene i Norge, burde man aldri be om å bli ufør under 50 prosent. Hvis man gjør det - og tilstanden blir verre - kan man tape masse penger. Dette er åpenbart et system som ikke fungerer, sier Maria.

Hun forteller at det er uaktuelt å få en såpass stor økonomisk knekk, og føler seg derfor tvunget til å gå ut i full jobb.

- Nav har tatt en beregning av lønna mi for de siste tre åra fra arbeidsgiveren. Det betyr at jeg må jobbe fulltid i tre år før jeg kan søke om å jobbe den arbeidsmengden jeg egentlig har kapasitet til, sier den tidligere kreft- og hjerteinfarktrammede tobarnsmoren.

- Frykter for livet mitt

Maria er livredd for hva den nye arbeidsmengden kan føre til. Hun ønsket i utgangspunktet å gå ned i arbeidsmengde da hun merket det ble for mye for henne å jobbe 60 prosent.

- Jeg er redd for hva det vil gjøre med livet mitt. I 60 prosentstilling har jeg følt meg utslitt og hatt veldig lite energi til familien. Jeg må som regel bare legge meg nedpå hver gang jeg kommer hjem, sier Maria, før hun fortsetter:

- Det vil jo gå utover omsorgen min for barna. Det siste jeg vil er at de skal føle at jeg ikke er til stede, men samtidig ønsker jeg ikke at livene deres skal bli påvirket på grunn av de økonomiske kuttene vi vil kjenne på om jeg aksepterer 66 prosent av 60 prosent lønn.

- Frykter du et nytt akutt tilfelle nå som du må jobbe mer?

- Ja. Jeg er redd.

Første skoledag etter nyttår er hun tilbake i fulltidsstillingen.

SAMHOLD: Statsminister Jonas Gahr Støre viser støtte til ukrainerne under årets nyttårstale. Video: NRK. Vis mer

Ble ikke advart

Da Maria søkte om uførepensjon tilbake i 2015, skulle hun ønske at noen ga henne beskjed om det mulige utfallet ved å søke 40 prosent trygd.

- Ingen advarte meg og sa hva som kunne skje om jeg ble dårligere. Ingen sa noe som helst. Det er noe de med ansvar for trygd må endre på. Ikke utnytt mennesker, hjelp dem, sier Maria.

Tobarnsmoren beskriver hvor dårlig hun fortsatt følte seg da hun søkte 40 prosent uførepensjon fra SPK.

Hun hadde lite krefter og ikke noe overskudd. Hun ønsket støtte og søkte på det hun trodde var riktig.

Samtidig angrer Maria sterkt på at hun ikke søkte om ti prosent mer i trygd. Da ville problemene hennes vært avverget og hun ville fått den trygden hun mener hun fortjener.

Nå må Maria i stedet risikere helsa, og kanskje livet, for å få det hun mener hun fortjener.

Statssekretær: - Vurderer behov for endring

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Maria Schumacher Walberg (Ap), sier hun har stor forståelse for at dette er en krevende og fortvilende situasjon for Maria.

Hun sier at situasjonen som beskrives i denne saken, skyldes et uheldig samspill mellom regelverkene for rett til uføretrygd fra folketrygden, og offentlige tjenestepensjonsordninger samt beregning av ytelsene.

Slik kan det ikke være, mener hun.

- Vi har informert Stortinget om at det er naturlig at departementet går gjennom problemstillingen, og vurderer om det er behov for endringer i regelverket, sier Walberg til Dagbladet.

Velferdssystemet i Norge skal oppmuntre til arbeid når det er mulig, og dekke et forsvarlig livsopphold når det ikke lar seg gjøre.

Statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) Foto: Simen Gald/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) Foto: Simen Gald/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vis mer

Slik gjør Nav det

Kristian Munthe jobber som avdelingsdirektør for Nav, og forteller Dagbladet hvordan de beregner hva en person skal få i trygdeutbetaling.

- Vi bruker inntekten de siste åra før man ble syk eller skadet når vi beregner uføretrygden. Uføretrygd er 66 prosent av gjennomsnittet for den pensjonsgivende inntekten de tre beste av de fem siste åra før man ble syk, sier Munthe til Dagbladet.

Munthe sier at inntekt fra tidligere år blir justert opp til dagens verdi. Han gjør det også klart at uføreytelsen fra pensjonskassa ikke er med i beregningsgrunnlaget.

EKSPERT: Kristian Munthe i NAV. Foto: NAV
EKSPERT: Kristian Munthe i NAV. Foto: NAV Vis mer

- Burde Maria i utgangspunktet søkt om 50 prosent trygd, og ikke 40 prosent uførepensjon?

- Dette kan vi ikke svare på fordi vi ikke har mulighet til å vurdere om vilkårene for minst 50 prosent uføretrygd var oppfylt på det tidspunktet hun søkte om uførepensjon fra Statens pensjonskasse, sier Munthe før han fortsetter:

- Det er imidlertid slik at dersom man søker om uføretrygd mens man mottar arbeidsavklaringspenger, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 prosent. Uføretidspunktet settes i slike tilfeller til tidspunktet der inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer