Uførekrise krever tiltak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer enn 330 000 mennesker i Norge er uføretrygdet. Trass i stor etterspørsel etter arbeidskraft fortsetter antall uføretrygdede å stige. Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og attføring er nå oppe i ca. 75 milliarder kroner i året. Professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole, NHH, og tidsskriftet NHH Bulletin har satt søkelyset på en meget viktig debatt som Dagbladet i går, på årets første hverdag, valgte å presentere som hovedoppslag på førstesida. Budskapet fra professor Thøgersen er at utgiftene til pensjoner og trygd stiger alarmerende og at det haster for politikerne å ta fatt i dette. Hvis ikke kan resultatet fort bli kutt i velferdsordninger eller høyere skatter.

Årsakene til at tallet på uføretrygdede stiger så raskt er komplekse. Nyere forskning viser at omstillingsprosesser i arbeidslivet bidrar til usikkerhet, fremmedgjøring og utstøting fra arbeidslivet, og at uføreordningen ofte er en naturlig vei ut. Professor Thøgersen og andre i NHH-miljøet tror dessuten at tålegrensen for å se seg selv som kandidat til uføretrygd har sunket. Det er blitt mer legitimt å la seg uføretrygde, og det helsemessige grunnlaget for hva som skal til for å få en slik ytelse er blitt utvidet.

Diskusjonen om hvordan man skal begrense veksten av uføre i det norske samfunnet begynte for alvor på åttitallet. Siden har det vært produsert en strøm av offentlige utredninger og stortingsmeldinger, men gruppa har bare har fortsatt å øke kraftig. Enorme oljeinntekter og gode konjunkturer har ikke skapt forståelse for innstramminger. I Sverige ble tallet på personer som sto utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet etter hvert så stort at det bidro til sosialdemokratenes valgnederlag i 2006. Også i Norge er dette en kjempeutfordring som det haster med å ta tak imens vi ennå har andre valg enn det enkleste og mest hjerterå, å kutte i trygdeytelsene. Det rammer hardest dem som har minst fra før.