Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

-Ufortjent

Shimon Peres, Yitzhak Rabin og Yassir Arafat burde ikke fått Fredsprisen. Det mener den verdensberømte historikeren Eric Hobsbawm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg synes det var kortsiktig å gi Fredsprisen for forsøkene på å skape fred i konflikten mellom Israel og Palestina. Det var ingen fred, og ingen utsikt til fred den gang. Disse prisene står i kontrast til prisene for fredsarbeidet i Nord-Irland (David Trimble og John Hume i 1998. red.anm.). Den var vel fortjent, fordi der var det en fredsprosess i gang, som nå gradvis skaper fred, sier Hobsbawm til Dagbladet.

I går holdt Hobsbawm åpningsforedraget ved Nobelsymposiet i anledning Fredsprisens 100-årsjubileum på Holmenkollen Park Hotel i Oslo, hvor 30 tidligere fredsprisvinnere deltok.

Kritiserer Kissinger

Vinnerne fra Midtøsten er ikke de eneste som får stempelet ufortjente prisvinnere av historieprofessoren. Mest av alt kritiserer han tildelingen av Fredsprisen til Henry Kissinger, som var USAs utenrikspolitiske rådgiver da han fikk prisen for avtalen om våpenhvile i Vietnam i 1973.

- I Nobel-sammenheng synes jeg det var et utslag av dårlig dømmekraft å gi Fredsprisen til Henry Kissinger. Kissinger opererte i alle deler i statens interesse, og var en meget dyktig forhandler i den sammenheng. Men i fredsforhandlingene som førte til slutten på Vietnamkrigen, var ikke Kissinger med i forhandlingene fordi han hadde et brennende ønske om å skape fred, men fordi det var i USAs interesse å få slutt på Vietnamkrigen, sier professor Eric Hobsbawm til Dagbladet.

- Kissinger delte Fredsprisen i 1973 med nordvietnamesernes sjefsforhandler Le Duc Tho?

- I Vietnam var det selvfølgelig et sterkt ønske om å skape fred, men om Le Duc Tho fortjente Fredsprisen, har jeg ingen synspunkter på.

Le Duc Tho sa nei takk til både ære og prispenger, og hans andel av prispengene ble tilbakeført til Nobelfondet. Henry Kissinger tok imidlertid imot både penger og æresbevisninger. For pengene opprettet han et fond til støtte for barn som hadde mistet sine fedre under Vietnamkrigen.

Kortsiktig

I de 100 åra som er gått siden Fredsprisen ble innstiftet, har det imidlertid vært mange verdige vinnere, ifølge Hobsbawm. Blant dem som har fortjent den best, mener Hobsbawm at Mikhail Gorbatsjov står i fremste rekke.

- Blant dem som har fått tildelt Fredsprisen personlig for sitt arbeid for å skape fred, står Mikhail Gorbatsjov i en særstilling fordi det var han som tok initiativet som gjorde at vi i dag kan se slutten på den globale atomtrusselen.

Jeg vil også trekke fram Kim Dae-jung for hans arbeid med forsoning mellom Nord- og Sør-Korea, et mangeårig arbeid for å fjerne de siste reminisenser av den kalde krigen. Jeg mener også at Det internasjonale Røde Kors og Leger Uten Grenser har fortjent sine priser for sitt store humanitære arbeid i områder med krig, konflikter og nød, sier Hobsbawm.

I sitt foredrag på Nobelsymposiet beskrev han det 20. århundre som et århundre hvor den klare forskjellen mellom krig og fred forsvant, et århundre som ikke bare hadde to verdenskriger, men også imperienes sammenbrudd, revolusjoner og frihetskamper. Et århundre hvor grensene mellom krig og fred ble så uklare at man måtte finne opp begrepet «kald krig».

Og hva med det århundret vi nå er på vei inn i?

I avslutningen på sitt foredrag sa han det slik:

- Krig i det 21. århundret vil trolig ikke kreve like mange liv som i det 20. århundret. Men væpnet vold med lidelser og tap av menneskeliv vil være allestedsnærværende, og smittsomt, tidvis epidemisk i store deler av verden. Utsikten til et århundre med fred vil være like dårlig som den var i forrige århundre.

Hele Norges coronakart