Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Plast

- Uhåndterlig

En ny rapport spår at vi går en dyster framtid i møte, dersom verden ikke går sammen om drastiske tiltak mot plastforurensning.

ADVARER: Forskerne bak en fersk studie advarer mot konsekvensene av å ikke innføre drastiske tiltak mot plastforurensning. Foto: Shutterstock
ADVARER: Forskerne bak en fersk studie advarer mot konsekvensene av å ikke innføre drastiske tiltak mot plastforurensning. Foto: Shutterstock Vis mer

Innen 2040 kan mengden plast i havet øke med 450 millioner tonn dersom man ikke gjør inngripende, globale tiltak.

Det er konklusjonen til forskerne bak en fersk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Advarer

De internasjonale forskerne har utarbeidet en rekke scenarioer for å kunne forutse utviklingen av plastforurensning i havet under gitte forhold. De kom fram til at man gjennom massiv, global innsats, og ved hjelp av eksisterende teknologi, kan redusere den årlige plastforurensningen i havet med 80 prosent innen 2040, sammenliknet med dagens trend.

Ifølge forskernes modeller vil det likevel, i beste fall, samle seg 710 millioner tonn med søppel i verdens økosystemer, selv om slike tiltak skulle bli innført.

Studien legger til grunn at det i 2016 havnet 11 millioner tonn plast i havet, på toppen av de 150 millioner tonnene som allerede befant seg i havet.

- Det man kan ta med seg fra arbeidet vårt, er at hvis vi ikke gjør noe, vil problemet med plastforurensning bli uhåndterlig, sier medforfatter Winnie Lau ved til CNN.

- SKUMMELT: Det var et trist syn som møtte dykkerne da de tok turen ned til havbunnen i Oslofjorden. Video: Marie Røssland / Dagbladet TV Vis mer

Dersom ingenting gjøres for å håndtere de massive mengdene, kan den årlige forsøplingen ut i havet nesten tredoble seg innen 2040, med 29 millioner tonn. Det tilsvarer 50 kilo søppel per meter med hele verdens samlede kystlinje, ifølge studien.

Stor usikkerhet

Nøyaktig hvor mye plast som faktisk befinner seg i havet, eller kommer til å havne der, er imidlertid usikkert.

- Det er forbundet med veldig stor usikkerhet. Likevel er det et poeng at man får et tall på ting. Det er bedre å få den pekepinnen, selv om det er forbundet med stor usikkerhet, sier Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Grøsvik vil likevel ikke avfeie de nye tallene, som han mener er en indikasjon på utviklingen av plastforurensningen i verdenshavene.

- Jeg tror at den type framskrivninger er viktig å lage for å få fram størrelsen på problemet hvis vi fortsetter med «business as usual», og ikke gjør tiltak som virker totalt og globalt. Vi kan ikke bare gjøre en ting for å forhindre plast i havet.

Felles ansvar

Årsaken til den voksende mengden plast i havet er sammensatt, men særlig kombinasjonen av økt av produksjon av plast de siste 70 åra, og ikke minst forbruk, samt økt befolkningsvekst har mye av skylda, ifølge Grøsvik.

I tillegg har utviklingsland uten tilstrekkelig infrastruktur problemer med å håndtere avfallet. Ifølge rapporten vil det innen 2040 være fire milliarder mennesker i verden uten tilgang på organisert avfallshåndtering. For å få bukt med problemet, peker forskerne særlig på tiltak som økt resirkulering, samt redusere produksjon og forbruk av plast.

Forskeren mener det er et felles ansvar å redusere plastforurensning.

- Det er et veldig viktig poeng at man må handle lokalt og globalt. Veldig mye av tilførselen skjer i fattige land hvor man har dårlige avfallssystemer. Det er et viktig budskap at vi må bidra til bedre avfallshåndtering i fattige land, sier Grøsvik.

- Det utgjør en risiko for at det kan påvirke veksten og den normale funksjonen i et økosystem.

Mikroplast

I tillegg mener forskerne bak studien at man kan kutte en sjettedel av de estimerte utslippene ved å bytte ut plastprodukter, som poser og emballasje, med papirprodukter som brytes ned over tid, i motsetning til plast.

- Det forsvinner på den måten at det brytes ned til mindre og mindre partikler, men vi vet ikke i hvilken grad den forsvinner helt. Vi har ingen god dokumentasjon på at den forsvinner helt, sier Grøsvik om plastsøpla.

- Man kan påvise mikroplastpartikler ned til et par mikrometer, men man har ingen gode metoder for å måle mindre partikler i dag.

Mangler kunnskap

Grøsvik forteller at det fortsatt er mye man ikke vet om såkalt mikroplast. Hvor mye skade de små partiklene faktisk gjør på maritimt liv, økosystemer og miljøet er ennå usikkert.

- Man kan ganske mye om større plast, men på mikro -og nanoplast mangler det kunnskap, gode metoder og datagrunnlag som koordinerer resultater ute i miljøet med resultater fra labforsøk, sier han.

- Når det gjelder disse minste partiklene, vet vi fra labforsøk at det er doseavhengig hvor stor skade de gjør. Men vi vet ikke hvordan dette er ute i naturen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!