Uhyrlig patent

Biologen Stuart Newman har søkt de amerikanske myndighetene om patent på et forsøksdyr som er halvt menneske, halvt sjimpanse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hensikten med søknaden er å utfordre de gjeldende regler for patent på liv.

«Vi gir ikke patent på uhyrer», sier patentsjefen i USA.

- Poenget er nettopp at vår søknad ikke er mer av et «uhyre» enn det andre søker om, sier Stuart Newman til Dagbladet.

- Dersom «uhyre»-begrepet skal brukes, bør det ikke begrenses til vår søknad. Det finnes i dag en teknologi som gjør det vi søker om teknisk mulig, sier Stuart Newman som arbeider ved New York Medical College.

HAN HAR UTFORDRET patentmyndighetene sammen med Washington-advokaten Patrick J. Coyne og aktivisten Jeremy Rifkin. Deres søknad har utløst en sterk debatt om patent på liv. Sjefen for det amerikanske patentkontoret, Bruce A. Lehman, har rykket

ut og forsikret offentlig at han og hans medarbeidere er fullt ut i stand til å sile ut «uhyrer og umoralske oppfinnelser» i søkerbunken.

Newman, Rifkin og Coyle har ikke til hensikt å lage sitt «uhyre», selv om de hadde fått patent. De vil ha debatt og helst at Kongressen holder høringer og setter grenser for patent på liv.

- Jeg synes hele tanken om patent på liv er opprørende, sier han.

Patentdirektør Bruce A. Lehman synes hans og medarbeidernes dømmekraft er tilstrekkelig. Newman vil ikke få patent, men har i stedet fått et offentlig avslag. Lehmans kritikere er ikke trygge på at det innebærer tilstrekkelig klare grenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Straks du begynner med slike subjektive vurderinger oppstår det fare for tilfeldigheter, påvirkning av utenforliggende forhold og ulik behandling, sier patentadvokaten Patrick J. Coyne til avisa Washington Post.

DAGENS AMERIKANSKE REGELVERK åpner for patent på liv, og for at menneskelige gener, celler, vev og laboratoriedyr kan være patentert, privat eiendom.

- Hvor mange gener, celler eller annet biologisk materiale må overføres til et annet dyr før det blir et «uhyre»? Hvilke kriterier er det direktør Lehman vil holde seg til for å slå fast hva som er moralsk akseptabelt eller uakseptabelt i hans øyne? spør

Jeremy Rifkin i Washington Post.

Biolog Stuart A. Newman trekker fram at forskeren John Gearhart som arbeider ved Johns Hopkins University arbeider med celler som er hentet fra aborterte menneskefostere. Gearhart har søkt om patent på disse cellene. Gearhart håper at denne forskningen i

framtiden skal sette ham i stand til å dyrke fram kroppsdeler som kan brukes i transplantasjoner.

Dette er det samme formål som Newman og Rifkin har oppgitt i sin patentsøknad om menneskesjimpansen. Men Gearharts søknad utløste ikke en offentlig reaksjon fra patentdirektør Lehman.

- Hvor teknisk mulig er dette i dag? Hva foregår egentlig i laboratoriene?

- John Gearhart arbeider med å lage menneskelige foster-stamceller. Hensikten er å finne ut om det er mulig å dyrke fram menneskelige organer som kan brukes til transplantering. Hvis dette lykkes, kan disse cellene bidra med menneskelige egenskaper

dersom de føres sammen med fosterceller fra for eksempel kyr, sauer og geiter. Men blir ikke da denne organsimen delvis menneskelig? Hjernene som disse organismene utvikler vil bli delvis menneskelige.

- HVOR LANGT er denne forskningen kommet?

- Svært langt, men det er mulig at vår patentsøkand vil gjøre det vanskeligere å unytte den forretningsmessig. Forskere har allerede gjort forsøk med å overføre menneskelige gener til griser slik at cellene i grisens organer får menneskelige proteiner

slik at de muligens ikke vil bli utstøtt av menneskekroppen ved en transplantasjon. Dette blir transgenetiske organismer. Forskjellen i forhold til vår søknad er at vi blander celler i vevet, sier Stuart Newman.

- Genmanipulering av mennesker er i ferd med å få fotfeste, sier Stuart Newman.

- Denne teknikken kan gjøre det mulig å utstyre menneskeavkommet med egenskaper og gener som foreldrene selv synes de mangler. Det er etterspørsel etter slike teknikker. Det ligger i den evige streben etter perfeksjon og forbedring. Genmanipuleringen av

mennesker kan være en ny måte å oppnå det som nazistene forsøkte med vold og makt. Man dyrker fram et menneskeideal for å kopiere dette uendelig mange ganger.

- Tror du forskerne vil gå med på noe slikt?

- Absolutt. James Watson som er en av oppdagerne av DNA, ble på en konferanse spurt om genmanipulasjon hadde nytteverdi. Han svarte at det hadde teknikken absolutt. «Hvem orker å leve blant så mange dumme mennesker?» spurte han.

- Kan man tenke seg en serie thalidomide-liknende misdannelser i kjølvannet av denne forskningen.

- Ja i forbindelse med genmanipuleringer er det sannsynlig og uungåelig at det oppstår uhell som kan resultere i misdannelser.