UIC-islamistene trekker seg tilbake

Etter en uke med harde kamper i Somalia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Etter en uke med tungt artilleri og harde dødbringende kamper, trakk UIC-styrkene seg ut fra hovedfrontene i morgentimene i dag, melder nyhetsbyrået AP.

Styrkene trakk seg tilbake mer enn 50 kilometer fra Daynuney og beveget seg sørøst for byen. Daynuney ligger like utenfor Baidoa, der overgansgregjeringen holder til.

- Vi har trukket oss tilbake som en del av vår militære strategi, sier Sheik Mohamoud Suley, en talsperson for UIC i Moagadishu.

Omfattende tilbaketrekning

Tilbaketrekningen kommer etter at etiopiske styrker i går bombet to internasjonale hovedflyplasser i Mogadishu. De etiopiske styrkene kjemper sammen med den FN-støttede overgansgregjeringen mot UIC-islamistene.

UIC-styrkene forlot også deres hovedbefestning i Bur Haqada, ifølge vitner. Disse styrkene har reist inn til Mogadishu, der UIC fortsatt har kontrollen.

- Vi våknet i dag morges og byen var tom for soldater, ikke en eneste UIC-soldat var å se, sier Ibrahim Mohamed Aden til, en innbygger i byen, til AP.

Det rapporteres om at innbyggerne plyndret matforsyningene soldatene etterlot seg.

BOMBET FLYPLASSER: UIC-soldater står på Mogadishu International Airport etter at etiopiske jagerfly slapp to bomber over flyplassen i går morges. Også flyplassen Baledogle Airport, som ligger omtrent 100 kilometer utenfor hovedstaden, ble angrepet. Foto: Reuters/Scanpix
BOMBET FLYPLASSER: UIC-soldater står på Mogadishu International Airport etter at etiopiske jagerfly slapp to bomber over flyplassen i går morges. Også flyplassen Baledogle Airport, som ligger omtrent 100 kilometer utenfor hovedstaden, ble angrepet. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer

UIC har også trukket seg tilbake fra to andre fronter i krigen om kontrollen over Somalia. På den nordlige fronten, har regjeringsstyrker og etiopiske styrker tatt seg inn i byen Bulo Barde, landsbyen der en islamistisk geistlig truet med å henrette alle som ikke ber fem ganger daglig.

- Krig mot terror

Etiopias statsminister, Meles Zenawi, ser krigen i Somalia som en del av den internasjonale krigen mot terror.

- Jeg har sent styrker til Somalia for å bekjempe terrorister, forsvare etiopiske interesser og for å hjelpe den FN-støttede regjeringen, som bare har en liten militær styrke, sier han.

Meles har understreket at hans stryker ikke skal være i Somalia over lengre tid, og om mulig bare i noen få uker. - Mitt mål er å ødelegge UICs militære kapasitet, fjerne deres følelse av uovervinnelighet og gjøre det mulig for begge sider å strate fredsforhandlinger etter hvert, sier han.

UIC har siden juni fått stadig større kontroll over Somalia, hovedstaden og store deler av Sør-Somalia har vært under UIC-kontroll. Dette har vært en utvikling det kristne Etiopia har sett på med stor bekymring.

Frykter storkrig

Ingen troverdige tall på omkomne er foreløpig tilgjengelige. Begge de stridende partene har hevdet at de har drept hundrevis av fiendens menn, men uavhengige kilder har ikke fått adgang til slagmarkene.

Den arabiske liga som har gått gjennom flere runder med samtaler mellom overgangsregjeringen og islamistene, har bedt alle parter i konflikten om å øyeblikkelig gå inn i en omfattende våpenhvile.

Mange somaliere er rasende over tanken på etiopisk innblanding i Somlaia, ettersom de to landene har vært i to kriger om grenseområdene i løpet av de siste 45 årene.

Lederne i UIC har flere ganger sagt at de ønsker å innlemme etniske somaliere i Øst-Etiopia, Nordøst-Kenya og Djinouti i et Stor-Soamlia. Og eksperter frykter at krigen i Somalia kan skape en storkrig i hele Afrikas horn. En ny FN-rapport har slått fast at hele ti land har levert våpen og utstyr til begge sider i konflikten.