- Jeg blir egentlig mer og mer usikker på hvor lenge jeg har hatt dette. Jeg hadde jo allergiske anfall før jeg fikk vite om tilstanden, men da trodde jeg det skyldtes helt andre ting, sier Geir Henning Seljeseth (40) til Dagbladet.

Han anslår likevel at han begynte å se et mønster i anfallene for to-tre år siden.

- Surklet i lungene

40-åringen fra Florø registrerte da at han fikk en kraftig allergisk reaksjon hver gang han hadde spist biff.

- Det startet med elveblest, og så spredte det seg til luftveiene. I verste fall fikk jeg skikkelig pustebesvær og kraftig hjertebank. Det surklet i lungene og kunne sammenliknes med en kraftig lungebetennelse som slo ut i løpet av bare 30 minutter.

- Ble du redd?

- Ikke redd, for jeg er en sindig mann, men jeg turte ikke legge meg til å sove, for å si det sånn. Disse symptomene dukket som oftest opp om kvelden, et par timer etter middag.

Saken ble først omtalt i Firdaposten.

Kuttet storfekjøtt

På jobb som skipper utenfor Shetland var det heller ikke bare-bare å oppsøke legevakt.

- Jeg heiv i meg allergimedisin og håpet på at det gikk seg til, forteller han.

500 000 rammet

Selv om han syntes det var rart, løste han det med å styre unna storfekjøtt.

- Jeg har aldri vært noen biffelsker, så det var ikke så vanskelig, forteller Geir Henning.

Men det stoppet ikke der.

Selv om han hadde kuttet ut storfekjøtt, fortsatte plagene.

Flåtten er synderen

Dessuten begynte kroppen også å reagere på andre ting enn bare storfekjøtt.

- Plutselig reagerte jeg for eksempel på koteletter, skinkepålegg og bacon, sier Geir Henning.

I 2021 fikk søstera Else Karin Seljeseth (34) brått liknende symptomer, men ingen av dem forsto hva dette skyldtes.

Banebrytende: Kan bli harmløs

Først da mora deres tilfeldigvis kom over en artikkel om alfa-gal-allergi, falt brikkene på plass.

Synderen bak den sjeldne og alvorlige allergien, som også kalles kjøttallergi eller pattedyrkjøttallergi, er flåtten.

Tre i familien

Mens den ivrige jegeren Geir Henning ofte kom hjem med flere titalls bitt etter hjortejakt, ble Else Karin bitt av seks-sju flått i egen hage før symptomene viste seg.

Ifølge Flåttsenteret oppstår allergien om kroppen danner antistoffer, en immunreaksjon, mot karbohydratet galaktose-alfa-1,3-galaktose (alfa-gal). Molekylet finnes i flåttens spytt og overføres til mennesker via bitt.

Fordi man finner det samme molekylet i kjøtt fra pattedyr, gelatin og meieriprodukter, kan enkelte få en allergisk reaksjon ved inntak av dette etter flåttbitt. Det er ikke like vanlig å reagere på de to sistnevnte.

- Vi la sammen to og to, og fikk tatt en blodprøve for å sjekke etter antistoffer. Denne viste at både jeg, Else Karin og faren vår har utviklet kjøttallergi, forteller Geir Henning.

Typiske symptomer på kjøttallergi er kløe, utslett - både overflatisk elveblest og mer dyptgående angioødem - og magesmerter. Disse inntreffer som regel to til sju timer etter inntak av kjøtt.

Kan bli livstruende

Så mange som 60 prosent av de rammede utvikler også allergisk sjokk, kalt anafylaksi. Dette kan raskt bli en livstruende tilstand som trenger umiddelbar behandling.

Geir Henning er en av dem, og er nå utstyrt med EpiPen, ei adrenalinsprøyte, i tilfelle han skulle være uheldig.

Advarer: - Sjekk deg

- Jeg er så glad for at jeg er frisk og rask ellers. Hadde dette rammet noen som var eldre og som sleit med luftveiene, kunne det blitt fatalt, sier han.

Florøværingen har holdt seg helt unna rødt kjøtt i ett år nå.

- Det går greit for meg. Heldigvis har jeg til enhver tid tilgang på mye forskjellig fisk i fryseren og er glad i fisk. Det hadde vært verre for meg om jeg plutselig ble allergisk mot sjømat. Jeg kan også spise kylling og annet fjærkre, sier han.

- Kan gjelde mange

Likevel innrømmer Geir Henning at alfa-gal har gjort hverdagen mer omstendelig.

- Jeg må til enhver tid sjekke innholdet i alt jeg spiser, både i butikken og på restaurant, sier han.

Han har for eksempel opplevd å reagere allergisk dersom en tilsynelatende trygg matrett har inneholdt spor av rødt kjøtt, og han har fått milde reaksjoner på gelatinen i seigmenn.

Alfa-gal-allergi er en relativt ny oppdagelse, og flåttens rolle i utviklingen ble først slått fast i 2009. Forekomsten her i Norge er ukjent, og man vet heller ikke hvorfor bare noen få utvikler allergi etter flåttbitt.

- Jeg tror dette kan gjelde mange flere enn man tror, men at de ikke vet at de er rammet. Tanken streifet jo ikke meg før mora mi leste den artikkelen, sier Geir Henning.

- Underdiagnostisert

Han får støtte av Marie Alnæs, øre-nese-hals-spesialist og kompetansespesialist i allergologi ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) i Helse Vest.

- Alfa-gal-allergi er sannsynligvis underdiagnostisert, da dette er en relativt ny allergi som ennå er ukjent for mange. De med alvorlig alfa-gal-allergi vil likevel oftest få diagnosen, da disse utredes ved de fire RAAO-sentrene, forklarer Alnæs.

Ufrivillig vegetarianer etter flåttbitt

Også Geir Henning, søstera og faren ble utredet her.

Alnæs bekrefter også at antall henvendelser rundt alfa-gal-allergi har økt.

- Vi får flere henvendelser fra pasienter som mistenker at de har tilstanden nå, men hyppigst diagnostiserer vi disse fordi vi ved vårt senter har rutiner på å utrede for alfa-gal-allergi ved tilfeller av alvorlig allergi.

De tror også at antall rammede kommer til å øke i framtida.

- Det kan blir mer av alfa-gal-allergi om forekomsten av flått øker med varmere klima, og om bestanden av bærerdyr for flått - som hjortedyr - øker. At utmark og kratt kommer nærmere bosettinger, øker også mengden flått vi er i kontakt med, sier hun.

Begrenser skogsturene

Geir Henning og søstera håper at deres åpenhet kan bidra til å opplyse flere, slik at man etter hvert får mer informasjonsgrunnlag og tydeligere prognoser for tilstanden.

- Det er så rart hvor individuelt dette er. Noen får det, andre ikke. Hvorfor har noen en mild variant, andre kraftig? Kan det gå over, eller det livsvarig?, spør Geir Henning.

Alnæs forsikrer om at man nå prøver å finne svar på alle disse spørsmålene - både internasjonalt og i Norge.

- Det forskes på hvordan man bedre kan behandle tilstanden, forekomst i Norge, samt hvordan tilstanden utvikler seg klinisk over tid. I tillegg forskes det på hvorfor noen får dette og andre ikke, sier hun.

Foreløpig må de som er rammet lære seg å ta sine forholdsregler i matveien. De bør ifølge Flåttsenteret også forsøke å unngå nye flåttbitt, da plagene da kan opprettholdes eller tilta i styrke.

Det har Geir Henning tatt på alvor.

- Før var jeg ikke så nøye med flåttmiddel, men nå er jeg helt konsekvent, og det funker heldigvis bra. Jeg er ikke redd for å bevege meg i skogen, men utenom jakta legges ikke gåturene i skogen om det er flåttsesong. Gleden overskygges dessverre av risikoen, sier han.