KRIGSHELT: Kaptein Eiliv Austlid tildeles Krigskorset post mortem for innsats under Den andre verdenskrig - og blir med det den første som får landets høyeste utmerkelse på 60 år. Stange-bonden og fembarnsfaren ble ikke bare offer for tyske kuler. Etter krigen ble historien omskrevet. Først nå vet man hva som virkelig skjedde da regjeringen unnslapp tyske fallskjermjegere. Foto: Hedmarksmuseets fotoarkiv.
KRIGSHELT: Kaptein Eiliv Austlid tildeles Krigskorset post mortem for innsats under Den andre verdenskrig - og blir med det den første som får landets høyeste utmerkelse på 60 år. Stange-bonden og fembarnsfaren ble ikke bare offer for tyske kuler. Etter krigen ble historien omskrevet. Først nå vet man hva som virkelig skjedde da regjeringen unnslapp tyske fallskjermjegere. Foto: Hedmarksmuseets fotoarkiv.Vis mer

Ukjent helt får det første Krigskorset på 60 år

Etter krigen ble han svertet av Trygve Lie. Nå gir konge og regjering full oppreisning til Eiliv Austlid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Kongen i statsråd har i dag bestemt seg for å tildele Krigskorset post mortem til kaptein Eiliv Austlid som ofret livet i et stormangrep mot tyske fallskjermsoldater nord for Dovre 15. april 1940.

Dermed har fembarnsfaren fra Stange fått oppreisning 69 år etter sin død, og blir den første som tildeles landets høyeste utmerkelse siden 1949. Etter krigen ble omstendighetene rundt trefningen der Austlid falt tilslørt og svertet av blant annet AP-giganten Trygve Lie.

Men virkeligheten viser at krigen i Norge kunne tatt en helt annen vending uten den til nå nesten ukjente helten og hans kompani på 40 mann.

Rørt og beveget
Det var en rørt og beveget Bjørnar Austlid (80) som tok telefonen da Dagbladet ringte for å gratulere.

Han hadde nettopp fått beskjeden av Forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen. I over 20 år har han grublet på den egentlige historien om hva som skjedde med hans far.

- Dette er stort. Jeg hadde aldri trodd dette. Det er klart jeg har tenkt mye på det, men at det virkelig skulle bli virkelighet og at jeg skulle få det med meg hadde jeg ikke forventet, sier 80-åringen til Dagbladet.

Derfor ble han svært overrasket da forsvarsministeren ringte etter statsråd i dag.

- Som du hører er jeg veldig rørt. Dette er beviset på at far ikke sviktet, sier han.

Desperat flukt
Regjeringen var på desperat flukt mot Dombås med Austlid og hans sparsommelig utrustede menn som eneste beskyttelse.

Den 41 år gamle vernepliktige bonden og fembarnsfaren fra Stange hadde plutselig ansvaret for rikets øverste ledelse i krigens mest kaotiske øyeblikk. Først i dag vet man med rimelig sikkerhet hva som virkelig skjedde da han og fem medsoldater mistet livet i møtet med topptrente fallskjermjegere i nedgravde stillinger ved Hagevollen.

Det som skjedde før og under trefningene ble etter krigen forsøkt tilslørt, spesielt av en av landets mektigste menn, AP-giganten og FNs første generalsekretær, Trygve Lie. Lie, som ved krigsutbruddet var forsyningsminister og senere ble utenriksminister, pyntet på sin egen rolle ved å gi Austlid stempelet som en offiser med dårlig dømmekraft og dumdristig fremferd. 

Sannheten har tatt et halvt århundre å avdekke. Det startet med en artikkelserie om kampene på Dovre i lokalavisa Dagningen i 1985.

- Plutselig stod det om far og det som skjedde da han døde. Det var journalist Minda Flatum som hadde sporet opp og intervjuet to soldater i fars tropp. Historien var en helt annen enn den offisielle versjonen - at far hadde dummet seg ut, forteller sønnen Bjørnar Austlid (80).

Lie som kilde

I det som ofte refereres som det offisielle krigsleksikonet, oberst Munthe-Kaas' «Krigen i Norge» fra 1955, står det at Austlid og kompaniet kjørte rett inn i det tyske bakholdet, og ble beskutt fra begge sider. Det var allerede her kaptein Austlid ble drept. Regjeringen hadde «fornuftigvis» blitt igjen på Kirkestuen pensjonat flere kilometer unna.

«Man la merke til at Austlids bilkolonne kjørte av sted i samme formasjon som før, uten noe fremskutt sikringsledd. Denne uaktsomhet peker hen på en feilaktig situasjonsbedømmelse», står det i «Krigen i Norge»

Denne versjonen var identisk med Trygve Lies beskrivelse i hans memoarer «Leve eller dø» som ble utgitt noen måneder senere. Arkivene viser at Lies versjon trolig er kilden til den «offisielle» beskrivelsen i «Norge i Krig». I hans bok avslutter han kritikken av Austlids  hastige fremrykking slik: «Men hva kunne vi sivilister gjøre?»

Avdekket sannheten

Avsløringene den nå avdøde Minda Flatum kom med i sin artikkelserie i Dagningen fikk Bjørnar Austlid til å grave videre. Han rykket inn annonser i lokalavisene i Oppland for å spore opp gjenlevende fra farens kompani. Deretter reiste han rundt og besøkte veteranene.

- Den offisielle historien viste seg å være helt feil. Det var fryktelig. Vi hadde jo gått utfra at historieboka var riktig, sier Bjørnar Austlid til Dagbladet.

På Stange engasjerte lokalhistoriker Egil M. Kristiansen seg i saken. Sammen med Flatum får han mye av æren for at historiebøkene må skrives om.

- Jeg kjente ikke til den skjeve fremstillingen saken hadde, og engasjerte meg for å få frem den virkelige historien og fakta. Det viste seg at den offisielle fremstillingen inneholdt en masse feil - flere av disse må ha vært bevisste, og det er en stygg sak. Det mest interessante med det som nå er avdekket er politikernes engasjement og rolle i det som skjedde disse aprildagene - og kanskje spesielt Trygve Lies rolle, sier lokalhistorikeren.

Ministeren ga ordre
Det viser seg nemlig at hendelsesforløpet 15. april 1940 var et annet enn Trygve Lie beskrev.

? Austlid og kompaniet ble ikke tatt i bakhold, men oppdaget selv tyskerne og angrep stillingene.

? Regjeringen fulgte etter i biler og var bare noen hundre meter bak kompaniet da de traff på tyskerne.

? Austlid ble ikke drept i den første salven, men forsøkte å storme de tyske stillingene. Dette ga regjeringen tid til å flykte.

? Det var Trygve Lie som beordret Austlid til å droppe et fremskutt sikringsledd, og rykke frem mot tyskerne selv om man verken visste hvor mange de var, hvor de var, eller hadde mannskaper og bevæpning til å drive fremrykksstrid.

Da Austlid forklarte Trygve Lie at han ville sende ut en forpatrulje for å klarere veien, skal Lie ha sagt følgende:

- Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.

Det var soldaten Sverre Storholt som ble vitne til at Trygve Lie og en annen minister tok kapteinen for seg. De hadde ikke tid til å vente.

Da kapteinen satte seg inn i sin egen bil, smalt han igjen døra og sa til sjåføren: - Dette er sjølmord. Men ordre er ordre.

Og regjeringsfølget, med statsminister Nygaardsvold i spissen, fulgte etter helt til skytingen startet. Blant vitnene er Nygaardsvold selv, som beskriver dramaet i sine dagboknotater som ble publisert i 1982.
 
Stormet stillingen
Da Austlids kompani oppdaget tyskerne ved Hagevollen var situasjonen allerede håpløs. Fallskjermjegere besvarte ilden fra et høydedrag, godt beskyttet av forskansede stillinger. Med en forpatrulje kunne Austlid ha unngått trefningen men nå ble det lille mitraliøsekompaniet holdt i sjakk på et åpent jorde.

Hvis han overga seg, var sjansen stor for at statsministeren og hans nøkkelministere ville bli tatt til fange. Og bare noen kilometer sør satt kongen og ventet på en åpen fluktrute. I dag kan Bjørnar Austlid fortelle barnebarn og oldebarn hva som virkelig skjedde med hans far.

- Far roper på fem-seks frivillige, og stormer frem over et åpent jorde til de kommer i ly under høyden der den tyske stillingen er. Han gir ordre om å sette bajonetten på geværene, og stormer opp den bratte høyden for å ta den tyske stillingen, forteller 80-åringen.

Døde som en helt
- De hadde jo ingen håndgranater. Far hadde bare en pistol. Bare noen få meter fra stillingen blir han truffet at en tysk kule. Der faller han om og dør. De andre får panikk og rømmer. Når resten av kompaniet ser at far faller, gir de opp. Dette var antagelig det eneste stormangrepet norske styrker utførte disse aprildagene. Og han hadde regjeringen rett bak seg, sier Bjørnar Austlid.

Statsminister Nygaardsvold, Trygve Lie og resten av regjeringsfølget rakk å snu og rømme tilbake til Kirkestuen pensjonat. Fem andre nordmenn mistet livet sammen med Austlid i angrepet.

- Glad at far ikke sviktet
Sønnen Bjørnar Austlid minnes siste gangen han så sin far i live.

- Det var 9. april. Jeg var ti år. Far var veldig tidlig oppe og forsøkte å få tak i sin avdeling på Madlamoen, der han var mobilisert. Han drev veldig med å få forbindelse over telefon, men linjene var kuttet. Derfor reiste han til Terningmoen, og fikk ansvaret for mitraliøsekompaniet der, forteller han.

Han sier han ikke er så opptatt av at faren nå kan bli tildelt Krigskorset. For ham har det viktigste vært å få vite sannheten.

- Jeg er så glad for at jeg i dag vet hva som skjedde, og at han ikke sviktet. Sånn sett vil Krigskorset være en offentlig bekreftelse på dette. Klart, min fars død hadde ingen stor historisk betydning. Men det er en historie om en enkelt manns innsats. Og jeg er glad for at jeg vet det jeg vet i dag, sier 80-åringen til Dagbladet.

? Les mer om Eiliv Austlid og den årelange kampen om å gi ham oppreisning her!

TRODDE FAREN DUMMET SEG UT: Siste gang Bjørnar Austlid (80) så faren i livet var tidlig om morgenen, 9. april. Først et halvt århundre senere fikk han vite at faren var en helt. Foto: Privat Vis mer
KRIGSKORSET MED SVERD: Totalt er 280 medaljer utdelt. Av disse gikk mange til utlendinger - trolig flere av diplomatiske årsaker. Bare 147 nordmenn er tildelt Krigskorset. De fleste for spesiell tjeneste. Bare sju personer i Hæren utenom spesialtjeneste er tildelt Krigskorset. Av disse bare fem for innsats under felttoget i Norge i 1940. I statuttene for tildeling av Krigskorset heter det at det skal være personlig tapperhet eller ledelse av avdeling eller fartøy i kamp som legges til grunn. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer
MEKTIG MOTSTAND: Trygve Lie forsøkte å tilsløre det som virkelig skjedde 15. april, da regjeringen havnet noen hundre meter unna kampene mellom Eiliv Austlids kompani og tyske fallskjermjegere. Lie var Handelsminister 1939, Utenriksminister 1940, generalsekretær i FN 1946-1953, Fylkesmann i Oslo 1955-1963, Industriminster 1963-1964 og Handelsminister 1964-1965. Foto: Johnsen NTB arkiv / Scanpix Vis mer