Uklart motiv bak Sudan-angrep

Khartoum/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Mens få stiller spørsmål ved USAs angrep mot Osama bin Ladens hovedkvarter i Afghanistan, vekker rakettangrepet mot en legemiddelfabrikk i utkanten av Khartoum undring. Sudan er ikke anklaget for å stå bak bombene i Kenya og Tanzania, og har heller ikke kjemiske eller biologiske våpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA hevder at fabrikken som ble angrepet produserte ingredienser til VX nervegass, men la ikke fram dokumentasjon som bygger opp under denne påstanden.

Pentagons egen rapport om spredning av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen fra november 1997, nevner ikke Sudan med et ord.

Heller ikke Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS) eller det anerkjente svenske fredsforskningsinstit uttet SIPRI har antydet at Sudan har eller er i ferd med å anskaffe kjemiske eller biologiske våpen.

Usannsynlig

Det britiske tidsskriftet Jane's Intelligence Review meldte tidligere i år at en gruppe islamske ledere i oktober 1997 var blitt enige om å starte produksjon av nervegass, men ingenting tyder på at så har skjedd.

Tidligere i år dukket det også opp påstander om at Irak hadde sendt 20 containere med utstyr for produksjon av kjemiske og biologiske våpen til Sudan.

At dette hadde skjedd foran øynene på FNs våpeninspektører, og til alt overmål til et land vestlige etterretningsorganisasjoner har fulgt med argusøyne de siste årene, virket usannsynlig.

Privateid

Myndighetene i Sudan hevder at amerikanernes angrep rammet en av landets største legemiddelprodusenter, den privateide al-Shifaa-fabrikken i Bahri, et industriområde om lag 20 kilometer nord for hovedstaden.

Naboer i området bekreftet torsdag kveld opplysningene, og reagerte med raseri over angrepet mot fabrikken.

Den to år gamle fabrikken eies av den sudanske forretningsmannen Salah Idrisse, og er delfinansiert med lån fra den Øst- og Sørafrikanske handelsorganisasjonen (PTA) som har hovedsete i Nairobi.

Idrisse er sålangt verken knyttet til Osama bin Laden, andre ekstremistgrupper eller bombene i Dar es Salaam og Nairobi.

President Bill Clintons nasjonale sikkerhetsrådgiver Sandy Berger feide likevel all tvil til side da han natt til fredag svarte på spørsmål fra journalister.

- Vi vet at bin Laden og hans folk har forsøkt å skaffe seg kjemiske våpen. Vi vet at han han hadde et særdeles godt forhold til regjeringen i Sudan, sa Berger som mente dette var dokumentasjon god nok.

Frihavn

Det er sålangt heller ikke kommet opplysninger fra etterforskningen etter terrorbombene i Dar es Salaam og Nairobi som peker i retning av Sudan, selv om sudanske opposisjonelle i eksil raskt var ute med en anklagende pekefinger.

At Sudan lenge har vært frihavn for terrorister og islamske ekstremister er velkjent, noe som blant annet kom for dagen da storterroristen Illich Ramirez Sanchez, bedre kjent som «Carlos» eller «Sjakalen» ble hentet i landet av franske etterretningsagenter i 1994.

Sudan har stått på USAs liste over stater som støtter terrorisme siden 1993, selv om Khartoum-regimet de siste årene har forsøkt å vaske av seg terror-stempelet.

Base

Terror-gudfaren Osama bin Laden hadde basen sin i Sudan i årene 1991 til 1996, da han ble kastet ut og reiste til Afghanistan. Mange av hans tilhengere og medarbeidere oppholder seg fortsatt i Sudan.

- Sudan fungerer fortsatt som frihavn, møteplass og treningsfelt for flere internasjonale terroristorganisasjoner, de fleste fra Midtøsten, heter det i det amerikanske utenriksdepartementets årlige terrorisme-rapport.

- Sudans støtte til terroristorganisasjoner har inkludert halvmilitær trening, indoktrinering, penger, pass og reisedokumenter og fritt opphold, heter det videre.