FROSSEN FRED: Donetsk idag, nå får de pro-russiske opprørerne i Ukraina utbredt selvstyre. REUTERS/Marko Djurica Scanpix
FROSSEN FRED: Donetsk idag, nå får de pro-russiske opprørerne i Ukraina utbredt selvstyre. REUTERS/Marko Djurica ScanpixVis mer

Ukraina gir etter og tilbyr opprørerne «fryst konflikt»

Ukrainas president Petrom Porosjenko tilbyr opprørerne tre års selvstyre, og i realiteten en fryst konflikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det ukrainske parlamentet har i formiddag vedtatt en lov som vil gi utstrakt selvstyre for de selvproklamerte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk. Utspillet er et politisk svar på den halvannen uke lange våpenhvilen, og i tråd med Porosjenkos ønske.

Styrker forholdet til Russland I forarbeidene til loven var det et poeng at de opprørs-kontrollerte områdene i Donetsk og Lugansk fylke skal kunne «styrke og utvide» forbindelsene til naboregioner i Russland. Loven åpner for at områdene opprørerne kontrollerer skal ha en egen politistyrke. Den åpner for et bredt amnesti for de opprørerne som med våpen i hånd tok kontroll over de områdene de nå kontrollerer. Dette til tross for at Porosjenko understreker at de som er skyldige i grove krigsforbrytelser ikke skal slippe unna.

Dagens vedtak i det ukrainske parlamentet, Radaen, kommer før parlamentsvalget i neste måned. Avstemningen viste at ingen stemte imot. Likevel kommer avstemningen etter at det en stund har vært synlige tegn i den ukrainske ledelsen på sterk uenighet om hvorvidt man skal forhandle med opprørerne og med Russland, eller ikke.

«Krigs- og fredsparti» De siste ukene har statsminister Arsenij Jatsenjuk ledet det man kan kalle et «krigsparti», mens president Petro Porosjenko har ledet «fredspartiet». Den nærmest enstemmige avstemningen om opprørsområdets selvstendighet viser at Ukraina vil framstå som samlet, og gi freds- og samarbeidslinja med Russland, som Porosjenko de siste ukene har stått for, en sjanse.

Konsekvensene av dagens vedtak i Radaen er potensielt store. Det betyr at Russland har lykkes med å støtte de pro-russiske separatistene, og nå er i ferd med å få en såkalt fryst konflikt i Øst-Ukraina, en konflikt der det ikke er noen utsikter til en politisk løsning. Av fryste konflikter i Europa har vi Transdnjestria i Moldova, der et slavisk flertall har tatt den regionale makta og har et faktisk selvstyre med russisk støtte. De andre områdene er Abkhasia og Sør-Ossetia i det som folkerettslig er en del av Georgia, men som Russland annekterte under krigen mot Georgia i 2008.

Ville ikke la Ukraina vinne De politiske realitetene bak dagens vedtak i Radaen er at Russland under president Vladimir Putin ikke er villig til å gi slipp på russisk kontroll over deler av Øst-Ukraina. Da den ukrainske hæren var i ferd med å isolere og nedkjempe de pro-russiske opprørerne for noen uker siden svarte Russland, ifølge NATO, med å sende regulære russiske troppeenheter over grensa. De kom snart på offensiven og tok tilbake flere strategiske steder som var tatt av den ukrainske hæren.

Den politiske beskjeden fra Putin var at han aldri ville la de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukrtaina lide et militært nederlag. Det var i denne militært og politisk pressede sitiasjonen Porosjenko valgte våpenhvile i stedet for fortsatt krig. Derfor dagens vedtak.