Ukronet konge i norsk spillbransje

Storspillet «Age Of Conan» vil bli avgjørende for norsk spillbransje, mener forsker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IFØLGE AMERIKANSKE EISA er gjennomsnittsalderen på dem som spiller dataspill 33 år. De fleste norske aviser har for lengst fått egne spalter for spill, og de siste åra har vi også fått egne spilljournalister.

I 2006 omsatte man i Norge for en halv milliard i dataspill. Samme år i USA var omsetningen 43 milliarder kroner. Inntektene for verdens produsenter av dataspill er i dag større enn både musikk- og filmbransjen.

Det er med andre ord mange spillere og sikkert også mange som drømmer om å bli spillutviklere, men har spillbransjen statusen den fortjener?

Spillforsker og spilljournalist i NRK, Jørgen Kirksæther har følgende å si til NRK om saken:

– Alle nye medieuttrykk har brukt veldig lang tid på å bli akseptert av kultureliten. Filmen brukte 50-60 år på å bli akseptert som et høyverdig kulturelt uttrykk. Det elektroniske spillet er nå rundt 50 år gammelt, så det er absolutt i ferd med å skje noe. Men det vil nok virkelig ta tid før enkelttitler blir hevet til kanonobjekter.

NORGE ER I TET i den internasjonale utviklingen av nettbaserte spill – såkalte «Massively Multiplayer Online Games», eller MMO. Det norske spillselskapet Funcom har på 14 år gått fra å være et entusiastdrevet lite firma til å bli en merkevare innenfor sjangeren med 300 ansatte.

Selskapet representerer alene over halvparten av den norske bransjen og hare bare det siste halvannet år hentet inn en halv milliard i investeringer. Mesteparten av pengene skal gå til å markedsføre deres nye flaggskip, online-spillet Age of Conan.

Funcom er det eneste norske spillselskapet som kan måle seg med de største utenlandske utviklerne. Gaute Godager er produsent for det kommende storspillet. Han har vært med i Funcom fra starten i 1993 og mener bransjen har forandret seg mye.

– Tidligere kunne man lage spill med få ansatte, mens det nå kreves mange flere spesialiserte roller. Et spillprosjekt i dag koster raskt over 100 millioner og kan vare over 4-5 år. Det er blitt som å bygge cruise-skip, sier han til Dagbladet.no.

– Dagbladets spilljournalist Snorre Bryne synes det er rart at han fortsatt må skrive «Mario»-skaper Shigeru Miyamoto, for man skriver jo ikke «ET-skaper» Steven Spielberg. Syns du spillbransjen får den oppmerksomheten den fortjener?

– Det er tydelig at de som definerer kultur og underholdning som er verdt å fokusere på ikke interesserer seg særlig for spill. Men akkurat nå syns jeg vi er ved et generasjonsskifte. I den forbindelse er det interessant at Steven Spielberg har begynt å jobbe med spill.

SELV OM FUNCOM tidligere har fått millionbeløp fra Filmfondet til spillet Den Lengste Reisen tror ikke Godager at slike kulturbidrag kan bli et viktig grunnlag for milliardbransjen.

– Det vi trenger er flere spillutdannelser og bedre rammebetingelser for selskapene. Vi har for eksempel hatt problemer med å få arbeidstillatelse for utenlandske ingeniører. Det løste seg først da man i Norge fikk behovet for polsk arbeidskraft.

Hos Statens Filmfond får filmproduksjoner opptil 30 millioner i støtte, mens spillutvikling, under sekkebetegnelsen interaktive produksjoner, maksimalt kan få 1,5 millioner.

– Støtteordningen burde vært på samme nivå som til film. Vi har derfor søkt departementet om flere midler for neste år, forteller Kaja Hensch-Dyrlie ved statens filmfond. Hun er prosjektkoordinator for spillstøtten som ble etablert i 2003.

I år har hun delt ut seks millioner til spillbransjen og mener den statlige støtteordningen har vært viktig for de norske utviklerne.

– Funcom er et unntak. De fleste norske selskapene er mye mindre og for dem har de statlige støtteordningene vært avgjørende. Takket være disse midlene begynner det nå å vokse fram en flink og spennende bransje, mener hun.

(Hun er opptatt av at bransjen må tas på alvor som kultur.

– Det er jo dette mediet man bruker mest tid på i dag. Man snakker hele tida om norske barnebøker, men man burde i samme grad prioritere norske spill.)

TORILL ELIVRA MORTENSEN er spillforsker ved høyskolen i Volda og synes det er rart at det finnes et norsk spillselskap som er så stort som Funcom. Hun påpeker at Norge uansett ikke har vært målgruppen deres. Det er for få norske spillere.

– Det har tatt lang tid for den norske filmbransjen å komme på dagens nivå. Før man kan lage virkelig gode ting må man først ha nok kompetente mennesker og en jevn produksjon, det har man ikke i den norske spillbransjen i dag, mener hun.

Kvalifiserende spillutdannelser har lenge vært en mangelvare i Norge. Ved NTNU etablerte man nylig et utvalg som skal se på hvordan man kan få bedre integrasjon mellom de eksisterende norske utdannelsene.

Førsteamanuensis Alf Inge Wang underviser i spillutvikling og er med i utvalget. Han kan bekrefte at de nå vurderer en dansk modell.

– I Danmark koordinerer de ulike lærestedene prosjektarbeid og en felles teoretisk plattform. Prosjektarbeidet går ut på å sette sammen folk med ulike kompetanser slik at det tilsvarer spillbransjens arbeidsgrupper, forteller han.

DET ER NETTVERKET «Dansk Akademi for Digital, Interaktiv Underholdning» som står for en landsdekkende koordinering av 12 ulike danske institusjoner. Ifølge nettsidene til DADIU er målet å «få til det samme for spillbransjen som Den Danske Filmskole har gjort for filmbransjen».

Wang har tidligere sagt til Dagbladet.no at det er for dårlig tilrettelagt for at folk i klassiske kunst- og designfag ved de eksisterende utdanningsinstitusjonene skal kunne utdanne seg innenfor spillutvikling i Norge.

I Trondheim har man derfor opprettet et forskningsprogram som har fått midler fra Forskningsrådet til å bygge nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og spillbransjen. Studenter i Trondheim har også opprettet en gründerhjelp til dem som utvikler dataspill.

– Tror du på en kommende gullalder for norsk spillbransje?

– Hvis Funcom gjør det bra med storsatsingen «Age Of Conan» tror jeg dette vil kunne bane vei for andre norske utviklere. Mye i den norske spillbransjen faller nok på om dette prosjektet blir lønnsomt, mener Wang.

Gaute Godager tror ikke nødvendigvis spillbransjen blir den neste oljen i Norge.

– Norge og Skandinavia generelt har høy datakompetanse og et høyt utdanningsnivå, men dette er ikke noe som gir oss unike forutsetninger sammenliknet med andre land. Vi har også et gjennomregulert arbeidsliv, noe som både har sine fordeler og ulemper.

SPILLBRANSJEN I USA er kjent for å drive rovdrift på medarbeidere. Den anonyme bloggen undertegnet «EA-spouse» skildret spillbransjen fra et koneperspektiv. Det var ikke pent.

Erin Hoffmann var lei av at forloveden jobbet 85-timersuker i spillkjempen Electronic Arts (EA), uten å få overtidsbetalt.

I november 2004 fikk hun nok og under navnet «EA-spouse» postet hun en anonym blogg der hun avslørte de ekstreme arbeidsforholdene i bransjen. Innlegget skal ha ført til at flere ansatte fikk oppreisning, og seks søksmål med krav om etterbetalt overtid ble reist mot tre av industriens mektigste arbeidsgivere.

I Norge fikk spillbransjen sin egen versjon av skandalen da Dagens Næringsliv i fjor vinklet hardt på at Funcom fikk ansatte til å jobbe hundrevis av overtidstimer, og at de en stund hadde hatt senger på arbeidsplassen.

Torill Elvira Mortensen tror det regulerte arbeidslivet i Norge er en hindring for veksten i bransjen.

– I USA er bransjen helt rå og skreller vekk dem som ikke takler umenneskelige arbeidsforhold. I Norge er det færre med kompetanse så det er vanskelig å være like brutal.

GAUTE GODAGER KAN bekrefte at økonomi er en viktig årsak til at Funcom nå har etablert seg med 40 medarbeidere i Beijing.

– Men dersom inntjening er så viktig hvorfor har dere valgt å sette 18 års grense på Age of Conan, hva med den amerikanske tenåringen?

– Undersøkelser viser at snittalderen på onlinespill er 26-27 år. Dessuten må Conan-historien være brutal for å virke troverdig.

– Og er vi ikke uansett snart lei av søte plastikkalver i tights?