KORSFESTET: Mange grekere føler seg hengt på et euro-kors av EU, som i dette veggmaleriet fra en av de mange folkelige protestene mot stadige sparetiltak. Og gamle fordommetr dukker opp på mange kanter av EU under krisa, mot tyskere og mot grekere. WFOTO: AFP / ARIS MESSINIS
KORSFESTET: Mange grekere føler seg hengt på et euro-kors av EU, som i dette veggmaleriet fra en av de mange folkelige protestene mot stadige sparetiltak. Og gamle fordommetr dukker opp på mange kanter av EU under krisa, mot tyskere og mot grekere. WFOTO: AFP / ARIS MESSINISVis mer

Ukvemsord og frykt mellom Hellas og EU

Hellas frykter å bli kastet ut av euro-samarbeidet, etter utsettelsen av den neste hjelpepakken. Grekerne møter stadig nye krav for å få hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ukvemsord, økende frykt og sviktende tålmod preger forholdet mellom Hellas og EU. Finansministrene i Eurogruppa skal møtes mandag, etter å ha avlyst møtet onsdag, for å gjøre vedtak om den neste hjelpepakken på 130 milliarder euro for å redde Hellas fra konkurs 20. mars. Da forfaller lån for 14,5 milliarder euro.

Fram til da må Hellas oppfylle alle kravene fra de andre landene i euro-samarbeidet.

Men grekerne føler de møter stadig nye krav. I tillegg til de innsparingene på 3,3 milliarder euro som parlamentet vedtok søndag, fikk de krav om å forklare nøyaktig hvordan 325 millioner euro av dette skulle spares inn i årets statsbudsjett. Så fikk de krav om en nøyaktig timeplan for gjennomføring av innsparingene.

Ydmykende
Og partilederne måtte onsdag ydmykende skriftlig love å ikke undergrave avtalen om innsparinger mot hjelp med EU, Eurobanken og Pengefondet i valgkampen som er i vente. Nyvalg kommer trolig i april.
I EU-hovedkvarteret har det vært snakk om å betale ut lånene til Hellas stykkevis etterhvert som tiltakene gjennomføres. Men dette legges trolig til side fordi i går kveld hevdet greske regjeringskilder å ha funnet hvor de utestående kuttene på 325 millioner euro skal tas. 100 millioner skal tas fra forsvarsbudsjettet og rundt 90 millioner skal tas ved å framskynde lønnskutt blant offentlig ansatte. Og 135 millioner skal tas fra helse-, arbeids- og innenriksdepartementene.

Vegring
Ingen må tro at dette ikke svir så ganske grusomt for svært mange grekere. Og det kjennes naturligvis ydmykende for både ledere og folk å presses fra utlandet på denne måten. Kanskje ikke så rart at de vegrer seg mot å påføre seg stadig flere plager.

Men flere land i Eurogruppa raser derfor mot Hellas, nettopp fordi grekerne forsøker å gjennomføre så lite plagsomme tiltak så seint som mulig, helt fra landet i 2010 fikk den første krisepakken med lån på 110 milliarder euro. Ironisk nok likner dette på kritikken mot EU: Under hele krisa har EU gjort altfor lite altfor seint. Derfor ruller krisa videre.

Alle vegrer seg, EU som Hellas.
Utkastes? Finansminister Evangelos Venizelos frykter at en del EU-land vil kaste Hellas ut av euro-samarbeidet, noe som kan få helt uforutsigbare følger for grekerne.

- Vi møter stadig nye krav. I euro-området er det mange som ikke vil ha oss med mer. Der er noen som leker med ilden, hjemme og utenlands. Noen leker med fakler og noen leker med fyrstikker. Men faren er like stor, sa Venizelos etter telefonkonferansen med de andre 16 finansministrene.

Fornærmet I gatene i greske byer og etterhvert i greske aviser ser man et stadig voksende raseri mot EU og særlig Tyskland. En del av ukvemsordene gjenoppliver grekernes minner fra nazistenes okkupasjon av Hellas. Det er ikke et høflig språk mellom forbundsfeller i euro-samarbeidet. Og tyskerne har sine fordommer om late grekere. Fra begge sider er det krenkende og usanne ord.

Men også i høflige og diplomatiske vendinger gnistrer det. I helga hadde den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble sammenliknet Hellas med en «bunnløs brønn». Og han sa at EU er bedre forberedt på en gresk konkurs nå enn man var i 2010, med andre ord antydet han en mulig konkurs.

Da fikk den greske presidenten Karolos Papoulias nok. Han er en 82 år gammel veteran fra motstandskampen mot den nazistiske okkupasjonen. Dagen før ga han avkall på lønna som statssjef som sitt personlige bidrag til innsparingene.

- Jeg kan ikke godta at herr Schäuble fornærmer mitt land. Hvem er herr Schäuble som fornærmer Hellas? Hvem er nederlenderne? Hvem er finnene? spurte president Papoulias.

Arbeidsdeling I Hellas har man merket seg Nederland, Finland og tidvis Østerrike som enda mindre tålmodige enn Tyskland. Det er nok dette finansminister Venizelos føler som «mange som ikke vil ha oss der».

I Tyskland har det hele tida vært rollen til finansminister Schäuble å refse og true. Så kommer forbundskansler Angela Merkel etterpå med mer forsonlige ord. Stadig har hun forsikret Hellas om en plass blant euro-landene. De greske lederne forstår nok budskapet: Så lenge de gjør som Schäuble sier, så vil Merkel verne dem.

De hater det, men de har ikke noe valg. Grekerne har ikke råd til å gjøre «Mutti» Merkel sinna.

Vanskelig fellesskap Euro-krisa og striden rundt hjelpen til Hellas har vist enda en splittelse eller to innad i EU. Samtidig er gamle fordommer gjenfødt, fordommer som man trodde var begravd for lengst. Tyskerne gjenoppstår som hovne og brutale, mens søreuropeerne gjenopplives som sløsende og arbeidssky. Den nye italienske statsministeren, Mario Monti, advarte mot disse holdningene fra Europas mørkeste tider i Europaparlamentet denne uka.

Det som er så vanskelig i et fellesskap, blant 17 land i Eurogruppa eller 27 i EU, er at de politiske lederne i et land som er vant til å snakke til sine egne velgere i hjemlandet, blir nødt til å ta hensyn til både lederne og velgerne i de andre landene. Og enda verre er det, naturligvis, for velgerne i alle landene. Hvis de vil sitt eget beste må de nemlig både forstå og ta hensyn til velgerne i de andre landene i fellesskapet. Livet er ikke så lett for de reindyrkede egoistene.