Ulik lønn for strevet

Bodil Haugemo (36) er ferdig på Kongsberg Automotive på Hvittingfoss, Norge. Hun synes Hvittingfoss har det meste. Dorota Chezstowska (33) er nettopp ferdig på dagskiftet ved Kongsberg Automotive ASA i Pruszkow. Og skulle ønske hun en gang kom seg til Egypt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I «mafiabyen» Pruszkow, en forstad til Warszawa, er dagskiftet på Kongsberg Automotive ASA over. Klokka er to. Side om side under ei bleik vintersol går venninnene og kollegene Dorota Chimanienko og Dorota Chezstowska. Da den norskeide bedriften startet opp i 2001, fikk de to damene jobb med å lage varmeseter til bil. Månedslønna er på rundt 1900 kroner: 1500 kroner etter skatt.

Uten fagforening

- Er 1000 sloty nok å leve for?

- Nei, det rekker til gass og vann og de andre regningene. Og mat. Ikke mer. Jeg skjønner godt at utenlandske bedrifter investerer her fordi lønningene er lave. Men jeg er jo glad, det betyr at jeg har jobb!

- Har dere fagforening?

- Nei, ingen vil.

Fagforeningene har smuldret opp i den nye økonomien. Det er lenge siden den verdenskjente polske elektrikeren og fagforeningslederen Lech Walesa mottok Nobels fredspris i 1983.

- Politikerne selger landet vårt, sier Dorota Chezstowska. Det som teller, er familie og venner. En skygge slår over ansiktet til Dorota. Mannen hennes er død.

- Jeg vil ikke reise ut for å få jobb, jeg kunne aldri forlate datteren min, jeg har bare henne.

De to håper lønningene stiger etter EU-medlemskapet 1. mai, men har ikke store forhåpninger.

Alt for datteren

- Det viktigste er familien. Jeg håper datteren min får mulighet til å studere, at hun får en jobb. Hun elsker å lese, jeg har lest for henne siden hun var seks måneder! Det er viktig, ellers blir man et offer foran TV-en.

Dorota og Dorota går hver til sitt. Vi blir med Dorota Chezstowska hjem.

- Jeg har aldri sett andre land, men jeg synes landet mitt er vakkert. Hadde jeg penger, skulle jeg dratt til Egypt, sett på pyramidene. Det eneste jeg vet om Norge, er at dere har mye fisk - og trær. Jeg leste ei bok, «Sagaen om isfolket», det er visst kaldt der oppe.

Hun unnskylder seg.

- Jeg mangler penger til å gjøre ferdig huset. Jeg sparer for å få nok og får litt penger fra svigermor. Det er godt mor kan bo her, hun bidrar med pensjonen sin og hjelper meg med Sylvia.

- Jeg håper bare jeg beholder jobben min, og tar vare på vennene mine, sier Dorota.

På Hvittingfoss monterer Bodil Haugmo (36) clutchservoer til svære lastebiler på Kongsberg Automotive ASA. Hun tjener 126 kroner i timen, jobber i 80 prosent stilling og er medlem av Jern og Metall.

Egentlig er hun blomsterdekoratør, skulle startet blomsterbutikk, men på Hvittingfoss er det ikke så mange blomsterforretninger. De har Kongsberg Automotive.

- Jeg savner blomstene, men jeg trives så innmari godt sosialt. Mannen min jobber her også, smiler Bodil under kapsen.

Vet lite om Polen

- Gutta kjører maskiner, jentene monterer. Vi på montasjen var jo litt redde da de startet opp i Polen, men det har gått bra. Alt jeg vet om Polen, er at de har små murbygninger, de har ikke så mye. De trenger vel jobb, de også. Jeg synes det er greit at Norge bidrar med penger til Polen, men det går jo mye penger ut av dette landet, da.

Hun er ferdig for dagen, snøen knitrer under beina, verden er hvite jorder, lave hus og traust granskog. Her har Bodil bodd hele sitt liv, og her vil hun bli. Hun stanser foran et av de lave husene, henter sønnen Petter (8) og gir ham en klem.

- Her bor vi!

- Dette er bare et lite sted, verdens minste sted, forklarer Petter.

Mangler lite

Storesøster Kaia (13) har båret inn ved, det er varmt og godt, Petter skal spille PlayStation før middag, og mamma skal handle og lage middag før pappa Jørn kommer hjem. Hun tar Audien til butikken, skaubilen får stå.

- Her har vi skibakker og løyper. Snart skal vi til Syden hele gjengen, ja, det er ikke ofte vi reiser bort. Bornholm til sommeren, vi er ikke så bereiste, vi, liker oss veldig godt her.

- Er det ingenting som mangler i livet?

- Nei, hva skulle det være? Vi skulle kanskje hatt litt flere måltider sammen, men sånn blir det når du jobber skift. Ja, og så vil jeg pusse opp kjøkkenet, da. Det koster jo ingenting å planlegge. Hun stanser bilen, hilser, alle kjenner alle på Hvittingfoss.

- Dette er Hvittingfoss, ei gate med rundkjøring, en kinarestaurant og Coop. Makaroni, poteter, brun saus og medisterdeig kjøres hjem.

- Sånn er det her i huset, mor lager maten, far ligger på sofaen, smiler Bodil.

- Jeg kan koke pølser, spøker Jørn. Så tenner de et lys. Fire mennesker rundt et bord, hverdag i Norge.

HVERDAG PÅ HVITTINGFOSS: Bodil, Jørn, datteren Kaia (13) og Petter (8) (ikke med på bildet) er glade i tilværelsen på «verdens minste sted», Hvittingfoss.
SAMMEN: Dorota Chezstowska (33) er alene med datteren Sylvia (8) etter at hun ble enke. Moren Adela bidrar til økonomien med pensjonen sin og hjelper henne med Sylvia.