URIMELIG: Ulla Christine Pedersen (i midten) har fast jobb og penger på bok. Hun mener det er urimelig at hun ikke får lån fordi egenkapitalen hennes er for lav. Her sammen med stortingspolitikerne Kari Elisabeth Kaski (t.v.) og Karin Andersen, som fremmer forslag om å utvide Husbankens rammer. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
URIMELIG: Ulla Christine Pedersen (i midten) har fast jobb og penger på bok. Hun mener det er urimelig at hun ikke får lån fordi egenkapitalen hennes er for lav. Her sammen med stortingspolitikerne Kari Elisabeth Kaski (t.v.) og Karin Andersen, som fremmer forslag om å utvide Husbankens rammer. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

«Det siste året har jeg bodd hjemme hos mamma, det er jeg ikke flau for å si.»

Ulla (29) tjener 500 000 kroner, men får ikke nok lån

Nå foreslår SV at førstegangsetablerere uten egenkapital, med betalingsevne skal få startlån i Husbanken.

(Dagbladet): - Vi oppfordrer regjeringen til å utvide Husbankens rammer i revidert nasjonalbudsjett for 2018, sier Karin Andersen, SVs leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Uten kausjonist

Ulla Christine Pedersen mener forslaget til SV er betimelig. 29-åringen fra Fet kommune i Akershus er høyskoleutdannet og jobber som vernepleier i fast hundre prosent stilling i Sørum.

- Jeg går i turnus med ei god årslønn på 500 000 kroner og synes det er rart at jeg ikke kan få boliglån fordi jeg mangler egenkapital. Med lønna mi er det ikke noe problem å betjene et ganske stort boliglån.

- Jeg har ei ganske liten slekt, som ikke har økonomisk mulighet til å være kausjonister. Da havner jeg plutselig utenfor normalen. Det synes jeg er veldig spesielt, forteller Ulla Christine.

Fortvilte bankrådgivere

Hun har vært i kontakt med flere banker.

- Rådgivere i bankene er fortvilet over at egenkapitalkravet er som det er, fordi de mener jeg er betalingsdyktig så det holder. De er lei seg over at de ikke kan få gjort noe med det, sier 29-åringen.

FLYTTEFOT: Ulla Christine Pedersen flyttet hjem til moren sin for å spare penger. Nå er hun på flyttefot til leid leilighet. Foto: Privat
FLYTTEFOT: Ulla Christine Pedersen flyttet hjem til moren sin for å spare penger. Nå er hun på flyttefot til leid leilighet. Foto: Privat Vis mer

- Kravet til egenkapital er 15 prosent. Jeg har spart 285 000 kr, som tilsvarer et boliglån på 1,9 millioner, men det er nesten ikke leiligheter på markedet til den summen, forteller Ulla Christine.

Samlivsbrudd

- Det siste året har jeg bodd hjemme hos mamma, det er jeg ikke flau for å si. For jeg er såpass til stabeis at jeg ikke gadd å betale 8-9000 kroner rett ut av vinduet for å leie.

- For å forsøke å spare meg opp egenkapital flyttet jeg hjem til mamma etter et samlivsbrudd. Det har gått fint, selv om det er rart å dra tilbake ti år etter at jeg flyttet hjemmefra.

- Nå har jeg leid meg leilighet i nabokommunen Aurskog, sier Ulla Christine Pedersen.

Drømmekunden

Karin Andersen mener at det er helt meningsløst at unge mennesker som Ulla med solid fast inntekt ikke får lån til å kjøpe egen bolig.

- Ja, for bankene er jo Ulla rene drømmekunden, men når prisveksten er raskere enn det som er mulig å spare opp, hjelper det ikke samme hvor god du er til å spare, sier Kari Elisabeth Kaski, SVs medlem i finanskomiteen på Stortinget.

Utvide rammene

Karin Andersen påpeker at det ikke er noen grunn til at Husbanken skal ha en mindre rolle enn før.

- Mange som har orden på økonomien sin stenges ute. Regjeringen har lagt opp til at startlånordningen i Husbanken bare skal gjelde de aller mest vanskeligstilte.

- Husbanken bør få utvidet rammene sånn at unge som Ulla Christine, med sikker jobb og sterk betalingsevne, kan få boliglån, sier Karin Andersen.

Husbankens rolle

SV-nestoren mener det er i samfunnets interesse å få orden på dette.

- Regjeringen må gi Husbanken en rolle der de kan bidra til å balansere boligmarkedet. Før kunne unge mennesker få lånt penger til bolig i Husbanken gjennom startlån.

- Da kunne alle med sikker fast inntekt komme seg inn på boligmarkedet. Så ble ordningen strammet inn. Det førte til at mange mistet muligheten til å kjøpe egen bolig. I stedet må de betale leie i år etter år uten å få lagt seg opp egenkapital, sier Karin Andersen.

Urovekkende

Kari Elisabeth Kaski poengterer at det er i boligmarkedet at forskjellene forsterkes.

- De som arver og kommer fra velstående familier har mulighet til raskere å kjøpe seg bolig og tjener penger på det. Vi ser også en urovekkende utvikling av gjeldsveksten ved at unge mennesker i desperasjon tar opp forbrukslån for å finansiere egenkapitalen ved kjøp av bolig.

- Vårt forslag er et virkemiddel for å stagge det, for å sikre at folk som er i jobb, som har normal lønn, kan komme seg inn på boligmarkedet. I Norge får folk skattefordeler av å eie sin egen bolig. Da må vi tilrettelegge for at folk flest får de samme mulighetene, sier Kari Elisabeth Kaski.

Leie-til-eie

SV tar til orde for en mer aktiv, rettferdig og sosial boligpolitikk.

- Husbanken må gis virkemidler for å sikre at flere kan bo trygt og eie egen bolig. Det forutsetter økt låneramme, økt og bedre bostøtte og forsterkede boligsosiale virkemidler, blant annet slik at slik at leie-til-eie kan realiseres for mange flere, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått gjentatte ganger i Stortinget under budsjettbehandlingene, sier Karin Andersen.