Ulv i fåreklær

Regjeringspartiet UMPs leder, Nicolas Sarkozy, blir den franske statsministerens nestkommanderende. Og verste fiende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Så fikk han ikke statsministerposten denne gangen heller. Nicolas Sarkozy (49) ender opp med å bli innenriksminister i stedet. Men spørsmålet er om ikke det er det han helst vil. Statsministeren er nemlig mye mer utsatt. Og det kan være farlig for Sarkozy, som bare har ett mål: stille som presidentkandidat i 2007.

HELT ANDRE FORHOLD førte til mørke skyer på kandidatens horisont forrige uke. Det var på hjemmebane, på den ekteskapelige arenaen. Fruen skal ha forsvunnet til Amman i Jordan med en reklameagent, mens Sarkozy skal ha trøstet seg som best han kunne. At det ble førstesidestoff skyldes at paret har holdt en svært høy profil utad, og at Cecilia Sarkozy er sin manns nærmeste rådgiver. Nå skal alt være godt igjen, så det burde ikke være grunn til bekymring. At Sarkozy er en skjørtejeger er en annen sak. I sin tid skal han ha hatt et «nært forhold» til Jacques Chiracs datter Claude. Men det er lenge siden.

NICOLAS SARKOZY er en mann med dårlig tid. Han var bare 21 da han første gang ble valgt til byråd i Neuilly-sur-Seine i 1977. To år seinere ble han medlem av eksekutivkomiteen i gaullistpartiet, som da het RPR. I 1983 ble han borgermester i Neuilly, og i 1988 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen. Fem år seinere ble han budsjettminister og regjeringens talsmann. Så gjorde han en viktig bommert og satset på feil hest under presidentvalget i 1995. Han støttet Edouard Balladur, men det var Chirac som vant, og det skulle han komme til å betale dyrt. Han ble selve symbolet på forræderiet og måtte «ut i ørkenen», som franskmennene sier. Men det varte ikke lenge. Ulven i fåreklær visste å gjøre seg uunnværlig. Han forsvarte for eksempel et høyre uten komplekser, blant annet når det gjaldt sikkerhetspolitikk. Og han bidro sterkt til at Chirac ble gjenvalgt i 2002.

HAN BLE BELØNNET, ikke som statsminister, som han trolig håpet, men som innenriksminister. Der gjorde han en kjempejobb og klarte å minske franskmennenes utrygghetsfølelse. Han klarte også å få franskmennene til å kjøre bedre og minske dødeligheten i trafikken kraftig. Samtidig fikk han installert Det høye muslimske rådet, CFCM. I mellomtida ble han stadig spurt om sine presidentambisjoner, og svarte en dag at det tenkte han på, og ikke bare når han barberte seg om morgenen. Som nummer to i den nye regjeringen har han fått den ideelle stillingen fram til 2007. Han får beholde formannskapet i regjeringspartiet UMP, og han kan måle seg med statsminister Dominique de Villepin, som får nok av bananskall å gli på innen presidentvalget. Egentlig er det et ideelt springbrett. Nesten for godt til å være sant. Så Chirac har sikkert noen baktanker som kan dukke opp underveis. Men Sarkozy-ekspressen lar seg neppe stoppe.