Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ulvejakt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ulvejakta i Østerdalen har på ny satt sinnene i kok over vår forvaltning av rovdyrpolitikken. Det som skulle være et brukbart politisk kompromiss, har utløst ny strid da kompromisset skulle praktiseres. Det viser hvor vanskelig det er å forene naturverninteressene og landbruksinteressene. At Sverige har en helt annen forvaltningspolitikk, gjør det hele enda mer komplisert.

Våre politikere har bestemt at vi skal ha ulv i Norge og at den skal få leve i visse soner. De fem ulvene som det er gitt jakttillatelse for, har befunnet seg utenfor sonene. Men nedskytingen av en bevaringsverdig tispe fra den fredete Gråfjells-flokken lørdag, viser også at den norske forvaltningen i praksis er en umulig balansekunst. Ulven leser ikke kart. En forutsetning for at den norske ulveforvaltningen skal lykkes, er at jegerne holder hodet kaldt, og vet hvilke dyr de retter siktet mot før de skyter. Feilskyting kan få katastrofale følger for en ulvestamme som allerede fra før er på et minimumsnivå.