Ulven taper uansett

Miljøverndepartementet har dobbeltsikret seg foran den avgjørende ulverettssaken, som åpnet i Oslo byrett i går. Uansett utfall vil departementet fremme et lovforslag som sikrer lovhjemmel for å gi fellingstillatelse på ulv - selv om den ikke har gjort noen skade.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her kan du møte ulv i Norge

Oslo byrett ved byrettsdommer Finn Haugen skal nå ta endelig stilling til hvorvidt statsråd Guro Fjellangers vedtak om felling av ulveparet i Stor-Elvdal vest for Glomma fra 5. mars i år, var fattet på lovstridig grunnlag. Seinere samme måned stanset namsretten jakta, da den fant at vedtaket med overveiende sannsynlighet var fattet uten hjemmel i viltloven. Samtidig fant namsretten at fellingsvedtaket kunne stride mot Bern-konvensjonens vernebestemmelser.

Dobbeltsikret

Men selv om regjeringen ved departementet skulle tape denne avgjørende rettssaken, slås det allerede nå fast at det nevnte forslaget til lovendring vil bli fremmet for Stortinget - uansett utfall av rettssaken.

Det fastslo statens prosessfullmektig, regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig, under innledningen i går.

Her vil det etter all sannsynlighet være flertall for en lovendring som sikrer at fellingstillatelse kan gis selv om ulven(e) som skal skytes ikke har gjort noen skade.

I dagens viltlov slås det fast at skade av betydelig omfang må være forvoldt dersom fellingstillatelse skal kunne utstedes.

Det var særlig dette punktet som «felte» Fjellanger og departementet i namsretten i vår.

Utryddingstruet

Og selve rettssaken taper trolig staten på ny. Intet er nemlig forandret i situasjonen siden namsrettskjennelsen - utover at det i namsretten var kvinnelig dommer, mens det i byretten er mannlig administrator.

Noe flere faktisk mener kan få betydning.

Saksøker i byretten er foruten Foreningen Våre Rovdyr, Norges Naturvernforbund og Verdens villmarksfond (WWF). Advokat Nils Ihlen Ramm representerer miljøorganisasjonene. Hans hovedpoeng i byretten utover det rent juridiske, er at det bestandmål som ble satt av Stortinget i 1997, ennå ikke er nådd. Faktisk har dette året avstedkommet en nedgang i den skandinaviske ulvestammen.

Av tre helsvenske familiegrupper er to utradert. Bare én er igjen. I grenseområdene i henholdsvis det sørøstlige Hedmark og det sørøstlige Østfold finner vi ytterligere to familier. I Hedmark nord finner vi to flokker. I Østfold vest for Glomma har vi den siste etablerte familiegruppa, noe som til sammen gir seks ynglende grupper.

Ikke levedyktig

Den eneste endringen er at tyngdepunktet i den skandinaviske ulvestammen nå er flyttet fra Sverige til Norge.

Stortingets mål - satt i samråd med svenske myndigheter - er uansett minst åtte til ti familiegrupper.

- Ulvestammen er ikke definert som levedyktig. Den er tvert imot fremdeles utryddingstruet. Å skyte paret i Hedmark vest for Glomma kan true artens overlevelsesevne, sa Ihlen Ramm.

Ulveforsker Petter Wabakken, som i går møtte som hovedvitne innstevnet av begge parter, kunne ikke med sikkerhet si om felling av de to alfa-ulvene i flokken vest for Glomma kunne true stammens overlevelsesevne. Dom i saken er ventet oppunder jul.