Ulvens natt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Julemidnatt, feiret i ilderens hale.

Hasselbusken, bøyd ned i melkepytten,

romsterer fortsatt med røttenes fingre i stjernens

kvikksand. Århundrets halm tresket ut: ulven,

som et nøste, sover sine hungertimer igjennom,

på den. Bak låven venter flokken,

brønnene lukker seg om seg selv.

Jeg lytter til vinterepletrærnes og skvallerkålens redsel,

  alene

går jeg gjennom åkeren, med kyndellys i en fremmed hånd.

Gravens håp er det eneste som har rørt meg

når jeg kommer tilbake til hytta

for å legge enda flere vinavleggere i peisen. Lyset bryter ikke frem

verken av tiden

eller evigheten sålenge soldager ikke kan kjøpes

for en dukat, for knyttneven eller for den bøyde nakkens

  pinsler.

Ivan Kupec

Hentet fra samlinga "Samtaler med skygger" (J.W.Cappelens Forlag 2000)

Gjendiktet av Stig Sæterbakken og Ivan Cicmanec Diktspaltas hyllefavoritter/diktspalta tst@dagbladet.no