Ulykken som ennå dreper

Dette er Roman Zagorodnij. I morgen er det 15 år siden katastrofen inntraff. I ti av dem har Roman ligget naken i en dødsleir for Tsjernobyl-ulykkens yngste ofre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Hvis man stryker ham over kinnet, rykker han til som om han har fått et knyttneveslag. Han heter Roman Zagorodnij og har aldri fått en klem. I ti år har han ligget naken, med forvridde bein, i et hus som kalles 'barnehjem', men som i virkeligheten er en dødsleir for Tsjernobyl-katastrofens yngste ofre. Hadde Roman hatt krefter nok til å reise seg opp og se ut gjennom det møkkete vinduet, ville han bak kirsebærtrærne skimte en kirkegård hvor ingen går med blomster.»

Slik beskriver journalist Petter Karlsson i den svenske avisa Expressen sitt møte med et av dagens ofre for Tsjernobyl-katstrofen.

I morgen er det 15 år siden reaktor nr. 4 ved atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte.

Det var på formiddagen 26. april 1986 at atomingeniøren Aleksandr Akimov så på instrumentene i kontrollrommet at noe var galt. Kontrollstavene som han forsøkte å senke ned i reaktoren, satt fast. Han kjente rystelsene av to eksplosjoner, og sendte to kolleger av gårde for å løsne kontrollstavene for hånd. Da de kom tilbake var ansiktene deres i ferd med å bli brune av den dødelige dosen radioaktiv stråling de hadde fått. Det var ingen kontrollstaver der, sa de. Det var heller ingen reaktor. Klokka 13.23 eksploderte kjernekraftverket.

MEN BEFOLKNINGEN i Ukraina fikk ikke vite noe om ulykken før 3. mai. Da var det slutt på den fire dager lange feiringen av 1. mai-helga.

Og akkurat denne helga hadde ukrainerne feiret våren med skogturer i lette sommerklær, uvitende om den massive radioaktive strålingen de ble utsatt for. Det gikk riktignok rykter om at det hadde vært brann i atomkraftverket, noe som ble bekreftet i en liten avisnotis. Mange stusset også over at alle bussene var forsvunnet fra Kievs gater, og fikk først seinere vite at de var sendt til Tsjernobyl for å evakuere befolkningen.

I dagene som gikk fra ulykken skjedde til befolkningen utenfor Tsjernobyl ble varslet, var det i atmosfæren rundt Tsjernobyl anslagsvis 500 ganger så kraftig radioaktiv stråling som det var etter atombomben i Hiroshima.

DA ULYKKEN BLE KJENT forsøkte mange å flykte så langt unna Tsjernobyl og Ukraina som mulig. Sovjetmyndighetene var imidlertid fast bestemt på å hindre at det brøt ut panikk i befolkningen, og la alle mulige hindringer i veien for de som ville ut. Det ble blant annet satt ut politisperringer ved alle utfartsårene fra Kiev hvor folk på flukt ble stanset. Plass på fly var en umulighet. De var fullbooket av toppene i kommunistpartiet som sendte sine barn til Moskva, eller så langt bort som til St. Petersburg. Noen klarte å skaffe plass for barna sine på toget, men fikk beskjed om at de risikerte å miste jobben sin hvis de sendte barna ut.

I dag, etter 15 år, fortsetter ulykken å ta liv, lemleste og forkrøple.

15000 MENNESKER mistet livet i forbindelse med eksplosjonen og opprydningsarbeidet like etter. Seinere er rundt 3,5 millioner mennesker, en tredel av dem barn, blitt syke av den radioaktive forurensingen.

Ifølge statistikk fra FN bor flere millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland fortsatt i radioaktivt forurensede områder. Ingen har i dag oversikt over hvilke skader som vil bli påført dyr og mennesker i årene som kommer, som f.eks. genetiske endringer i DNA, som følge av den vedvarende radioaktive forurensingen.

TSJERNOBYL-KATASTROFEN ble ikke bare en bråvåkning for alle som trodde at moderne teknologi kunne tøyle de enorme kreftene kjernekraften representerer, men ble også opptakten til Mikhail Gorbatsjovs «glasnost». Skremt av skadevirkningene som følge av flere dagers hemmelighold etter eksplosjonen i reaktoren la sovjetlederne om kursen.

Reaktor 4 blir i dag kalt «sarkofagen», fordi den er innkapslet i stål og betong, en forsegling som nå begynner å vise tegn på slitasje. Inne i «sarkofagen» ligger 170- 200 tonn radioaktive brenselsstaver sammen med murblokker, og en slags lava som oppsto i den enorme varmeutviklingen etter eksplosjonen. Denne blandingen vil fortsette å være radioaktiv i anslagsvis 100000 år.

Ifølge forskerne har det etter hvert samlet seg 40 tonn radioaktivt støv inne i bygget, samtidig som mange frykter at en blanding av sammenpresset uran og murblokker kan føre til en kjedereaksjon som gir en ny eksplosjon, en eksplosjon kraftigere og mer dødelig enn den første.

<B>DØDSLEIR:</B> Roman Zagorodnij har fått plass på noe som kalles «barnehjem», men som i virkeligheten er en dødsleir for Tsjernobyls yngste ofre. Han har aldri fått en klem.