Ulykkene på veiene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det gjør selvsagt spesielt inntrykk når et foreldrepar omkommer i en trafikkulykke, og deres tre små barn lemlestes, men overlever bl a takket være godt arbeid fra redningsmannskapenes side. Som personlig tragedie for dem som rammes og deres nærmeste er en slik utgang på en fredelig utfart ubegripelig, som trafikkulykke dessverre en i et økende antall. Hva er i ferd med å skje på våre veier?
  • Det er nyttig å ha i erindringen at ulykkesnivået i trafikken fortsatt er lavere enn for 30 år siden. Bedre veistandard, solidere biler og kanskje dyktigere sjåfører må få æren for dette. Men når ulykkestallene går oppover nå, etter en lang periode med nedadgående tendens, er det vanskelig å sette det i forbindelse med noen plutselig forandring i de faktorene som forklarte den gunstige utviklingen. Det som først og fremst har endret seg de seinere år da velstand og gode tider igjen er kommet til vårt land, er at stadig flere bruker veiene. Vi kjører ganske enkelt mer, både med buss og med personbiler. Det blir trangere på veiene, med de følger det har for kjøremønsteret: Det kjøres dessverre for fort og tas for mange sjanser.
  • Død og lemlestelse i trafikken er en stor utgiftspost på vårt felles regnskap. Det er vel kjent at forebygging av ulykker er en lønnsom investering. Når ulykkestallene nå går oppover igjen, er det en påminnelse om at dette arbeidet må intensiveres. Bedre veier i områder der trafikken er størst er en langsiktig måte å sikre trafikantenes liv og helse på. Men på kort sikt vet vi at synlig politi og kontroll fremmer mer hensynsfull og trygg kjøring. I de fleste tilfellene er det farten som dreper. Overvåking er det eneste som hjelper mot tendenser til økt fart og farlig kjøring.