HAVARI: Årsaken til at et norsk C-130J Hercules-fly av denne typen forsvant over Sverige i går er fortsatt et mysterium. Foto: Thorbjørn Kjosvold / Forsvaret / Scanpix
HAVARI: Årsaken til at et norsk C-130J Hercules-fly av denne typen forsvant over Sverige i går er fortsatt et mysterium. Foto: Thorbjørn Kjosvold / Forsvaret / ScanpixVis mer

- Ulykkesflyet kan ha vært ute av kurs

Kan ha vært bare 50-60 meter fra Sveriges høyeste fjelltopp, ifølge redningsleder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sjøfartsverket i Gøteborg har gjennomgått alle tilgjengelige data fra Hercules-flyvningen som endte med havari et sted i området rundt fjellmassivet Kebnekaise i går. Alt virket tilsynelatende normalt helt til flyet med fem nordmenn om bord forsvant fra radar like før klokka 15.

- Det eneste unormale med de registreringene vi har, er at Hercules-maskinen fløy så lavt der den sist ble registrert på radaren. Det kan bety at flyet bare var 50-60 meter fra toppen av Kebnekaise, sier flygeredningsleder Lars-Olof Jöckert ved Sjøfartsverket til Dagbladet.

Ute av kurs? Jickert er en svært erfaren pilot, og har en teori om hvorfor noe har gått galt.

- Det er sannsynlig at turen var planlagt til nordsiden av Kebnekaise. Med god margin utenom de høyeste punktene vil det ikke være uvanlig med slik flyhøyde der. Men den siste radarobservasjonen er på sørsiden, tett på et av de høyeste punktene i fjellmassivet. Der er flyhøyde på drøyt 7000 fot risikabelt, sier Jöckert på generelt grunnlag.

Trafikkdataene viser at det savnede flyet hadde fallende profil før det begynte å stige igjen de aller siste minuttene før radarkontakten ble brutt. Den utviklingen trenger ikke indikere at noe var galt.

- Ikke påvirket av solstorm I tillegg til at det var svært dårlig vær i området ved havaritidspunktet, med vindhastigheter på 25-35 meter per sekund over fjelltoppene, ble jorda truffet av en solstorm rundt den samme tiden. Den førte til kraftige forstyrrelser i jordas ionosfære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette såkalte romværet kan føre til forstyrrelser GPS- og navigasjonsutstyr og avvik i målingene på flere titalls meter. Romforsker Knut Stanley Jacobsen i Kartverket, som overvåker dette i Norge, sier det ble registrert forstyrrelser i går, men etter klokka 14.56, som var tidspunkt for siste kontakt med flyet.

- I våre data starter forstyrrelsene først rundt 15.30, norsk tid, og vokser til store forstyrrelser rundt 15.45-16.00. Både logger fra CPOS-systemet (en tjeneste for GPS-brukere med ekstra store krav til nøyaktighet) og flere andre forskjellige parametre er konsistente med dette. Dermed kan vi ikke se at romværrelaterte forstyrrelser var sterke nok rundt klokka 15 til å forårsake alvorlige feil for satellittnavigasjonen. Jeg anser det dermed som usannsynlig, med mindre noe svært spesielt har skjedd, sier Jacobsen til Dagbladet.

Han presiserer at slike navigasjonsforstyrrelser i alle tilfeller ikke ville vært nok til å forårsake et havari hos et slikt fly.

Ødelagt antenne - taus nødsender? Den svenske flygeredningslederen Lars-Olof Jöckert anslår 500 kilometer i timen som normalfart på en Hercules der siste registering ble gjort før planlagt landing. Det betyr at flyet ville brukt om lag 10 minutter på de siste 85 kilometerne.

Flygelederen har også en teori om hvorfor det ikke er noen bekreftede registreringer fra flyet nødsender.

- Hver sender har sin egen antenne på utsiden av flyet, slik jeg kjenner disse flyene. Hvis denne antennen blir ødelagt under landing, kommer ikke signalene videre. Derfor er det vanlig at flyene har to eller tre sendere.

EKSTREME FORHOLD: Peter Brask er beltevognfører og en av svært mange som har deltatt i den omfattende leteaksjonen under krevende forhold i natt. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
EKSTREME FORHOLD: Peter Brask er beltevognfører og en av svært mange som har deltatt i den omfattende leteaksjonen under krevende forhold i natt. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

- Våre undersøkelser tyder på at dette flyet bare hadde en sender, sier flygeredningsleder Jöckert.

Et dansk helikopter rapporterte i går om svake nødsignaler fra Kebnekasie-onmrådet, men fram til nå har ikke ekspertene funnet noe som kan dokumentere at det var signaler fra det savnede flyet.

Sveriges høyeste Kebnekaise er Sveriges høyeste fjell med to nabotopper som er nesten like høye.

Nordtoppen er registrert som «Sveriges Galdhøpiggen» med 2097 meter stein over havet. Sørtoppen har «bare» 2070 meter fast grunn. Men en stadig krympende isbre på toppen bringer fortsatt Sørtoppen opp til rundt 2100 meter.