Umåtelig griskhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sverige rystes igjen av en næringslivsskandale av uante dimensjoner. Denne gangen er det forsikringskjempen Skandia som er rammet. Toppdirektører har skaffet seg fordeler gjennom smarte huskjøp og bonusordninger i eventyrklassen. Undersøkelsesrapporten som ble lagt fram mandag, har sendt sjokkbølger gjennom svensk nærings- og samfunnsliv. I kjølvannet av det som nå er avslørt, kan det komme søksmål og straffeforfølging mot de ansvarlige.

Det er bare to år siden det multinasjonale storkonsernet ABB opplevde en liknende skandale, der bonuser og fallskjermer i milliardklassen ble avslørt. Vi kjenner mønsteret fra andre land. Firmanavn som Enron, World com og Tyco er blitt begreper som betyr næringslivsjuks og enorme fortjenester til direktørene. Jukset har pågått fordi kontrollørene og eierne har sviktet. Enron ble også begynnelsen på slutten for revisjonsfirmaet Arthur Anderson. I Skandias tilfelle har heller ikke styret gjort jobben sin. Mye tyder på at direktørene har hatt en altfor lett jobb med å skjule sine handlinger. Pengegriskheten har fått utfolde seg i ly av styrebeslutninger som har gitt handlingene legitimitet.

Hva er det som skjer når høyt respekterte næringslivsledere begår slike brudd på etikk og lovgivning? Er det slik at dagens ledere holder lavere etisk standard enn tidligere tiders, til tross for alle seminarer, bøker og foredrag om holdninger og moral? Den amerikanske sentralbanksjefen Allan Greenspan mener at svikten skyldes at anledningene er så mange flere enn før. Griskheten er konstant, mener han, men her som ellers i livet gjør leilighet tyv. Det henger nok også sammen med at det i næringslivet dyrkes en lederkultus som går ut på at de som leder selskaper som gjør det ualminnelig bra også er ualminnelig dyktige. Det er lett å glemme å trekke fra for gode konjunkturer, dyktige medarbeidere og flaks i markedet.

Hvis det er slik, er det vanskelig å tro at uhumskhetene lar seg utrydde. Men ett er sikkert: Jo flere skandaler, desto mer kommer selve systemet i vanry. Det bør både eiere og direktører ta inn over seg, og det gjelder også i vår lille kapitalistiske andedam.