Umulig å reparere romferga

«Columbia» hadde ikke med seg utstyret den trengte for at mannskapet skulle kunne gå ut i rommet og reparere skader på skroget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lasterommet var i stedet fullt av forskningsinstrumenter. Columbias siste ferd var nemlig et rent forskningstokt. I alt 31 nyttelaster med forskjellige vitenskapelige test- og måleinstrumenter var plassert i lasterommet. Hadde formålet med turen vært å montere nye deler på romstasjonen ISS, som så ofte før, ville utstyret for «spacewalks» vært med.

En av spekulasjonene i dag er om det ville vært mulig å reparere skader på varmeskjoldet hvis de ble oppdaget.

Vanskelig å fikse

- Uten utstyret ville det vært umulig. Og selv med det rette utstyret tror jeg neppe det ville latt seg gjøre å reparere varmeskjoldet, hvis det var her feilen lå. Varmeskjoldet består av over 30000 blokker og fliser. De på oversiden er hvite og tynne. På undersiden ligger svarte og kraftigere blokker. Men alle er av forskjellige størrelse, og det ville være svært vanskelig å gjøre noe med det, sier romfartsekspert Erik Tandberg.

Erik Tandberg forteller også at «Columbia» teoretisk kunne manøvrert seg bort til romstasjonen og brukt deres utstyr for å bevege seg fritt ut rommet, men at det neppe ville vært stort som kunne gjøres.

NASAs eksperter trenger måneder for å finne årsaken til at «Columbia» eksploderte. Amerikanske medier har gitt bred dekning av et tilsynelatende ubetydelig uhell ved oppskytingen av «Columbia» for 17 dager siden:

En liten bit skumplast løsnet fra drivstofftanken og traff romferjas venstre vinge under oppskytingen. Hendelsen ble analysert inngående av NASAs eksperter. De konkluderte med at uhellet ikke var farlig.

Startet i vingen

Men etter at «Columbia» gikk i oppløsning under nedstigningen, tyder observasjonene på at problemene startet i venstre vinge.

- Til forskjell fra et flys svarte bokser som tar opp flydata og samtaler i cockpit, overfører romferja kontinuerlig tekniske data til bakken. Det som skjedde nå var at åtte sensorer falt ut sju minutter før ulykken inntraff, og all kontakt forsvant. Det ble blant annet målt økt temperatur i den hydrauliske væsken som styrer høyde- og balanseror. I tillegg ble det målt fallende lufttrykk i landingshjul. Dette førte til at varselalarmer ble tent i cockpiten, påpeker Erik Tandberg.

Uhellet under oppskytningen kan ha skadet platene som beskytter den venstre vingen mot overoppheting. Overopphetingen er størst når romferja går inn i atmosfæren. Da blir det neste spørsmålet om katastrofen kunne ha vært unngått.

Kontrollsenteret i Houston kunne, hvis man hadde regnet venstre vinge som et svakt punkt, ha endret romferjas vinkel mot jorda med ti grader under innflyging og slik redusert belastningen på den skadde vingen.

Teoriene

Ekspertene regner i dag skader på romferjas varmeskjold som den mest sannsynlige årsaken til katastrofen. Men de vurderer også fem andre mulige forklaringer, slik New York Times rangerer dem etter sannsynlighet:

  • En eksplosjon i en drivstofftank.
  • Sammenbrudd i «Columbia»s skrog på grunn av alder og slitasje.
  • Feilaktig navigering under innflyging i atmosfæren, kanskje på grunn av datafeil.
  • Kollisjon med meteoritt eller romskrot.
  • Terrorisme, eventuelt begått av en tekniker på utskytningsbasen.
HJELM: Noe av astronautenes utstyr ble funnet ved Lufkin, Texas.