FALSK SKILLE: Islam- og Midtøstenforsker Lars Gule mener norske plitikere tegner et urealistisk skille mellom deltakelse i Irak og Syria. Foto: Espen Røst / Dagbladet
FALSK SKILLE: Islam- og Midtøstenforsker Lars Gule mener norske plitikere tegner et urealistisk skille mellom deltakelse i Irak og Syria. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

- Umulig å skille militært mellom Irak og Syria

Det mener islam- og Midtøstenforsker Lars Gule. Forsvarsdepartementet sier det er helt uproblematisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA fører nå en kamp mot den ekstreme islamistgruppen Islamsk Stat i både Syria og Irak, og sier de har rett til å forsvare seg mot terror uavhengig av landegrenser. For Norge spiller landegrensene en viktig rolle.

Norge sender fem stabsoffiserer for å hjelpe til med planleggingen av operasjonene i Irak, men både statsministeren, utenriksministeren og forsvarsdepartementet er tydelig på at dette oppdraget stopper ved grensen til Syria.

- Det er en del av den norske politikken at vi skal ha et FN-mandat før vi går inn i væpnede konflikter, sier forsker Lars Gule.

- Vi er invitert av Irak og da kan det bli forsvarlig, legger han til.

- Et umulig skille Han sier det er militært helt nødvendig å føre krigen inn på syrisk territorium fordi man har å gjøre med en grenseoverskridende gruppe, men at dette også betyr at Norge nå er med på en krig i en annen stat. Han mener det er tøv at norske poltikere lager et skille mellom Irak og Syria.

- Politisk kan du leke med et skille, men praktisk er det ikke mulig. Når vi er med i en allianse som angriper Syria er vi også delaktige, sier Gule.

Eystein Kvarving, oberstløytnant og pressetalsman for forsvarssjefen mener det er helt uproblematisk å skille mellom de to operasjonen i Syria og Irak. Oberstløytnanten drar frem et eksempel fra luftoperasjonene i Afghanistan og Irak.

- Begge disse operasjonen ble ledet gjennom et luftoperasjonssenter i Qatar, og det var ikke noe problem å skille mellom disse to helt ulike operasjonene, forklarer han.

- Stabsoffiserene sitter på et høyt nivå i hovedkvarteret og ser på hvordan de kan støtte irakerne i kampen mot IS, forteller Kvarving, og legger til at de også bidrar til vurderingene som gjøres hjemme knyttet til hvordan og om Norge skal bidra ytterligere.

De første ankom hovedkvarteret i Tampa, USA allerede på mandag.
 
Liknende problemstilling Tidligere Generaladvokat Arne Willy Dahl støtter også opp under Kvarving og sier at det slettes ikke er umulig å skille mellom de to operasjonene, selv om USA har et mer uklart skille.

UPORBLEMATISK: Eystein Kvarving ved Forsvarsdepartementet ser ikke problemene med å skille mellom norsk deltakelse i Irak og Syria. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
UPORBLEMATISK: Eystein Kvarving ved Forsvarsdepartementet ser ikke problemene med å skille mellom norsk deltakelse i Irak og Syria. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter Vis mer

- Et lignende spørsmål ble behandlet i en stortingsmelding for noen år siden. Vi sluttet oss til en konvensjon om forbud mot antipersonellminer. USA ville ikke bli med på dette, forteller han.

Spørsmålet ble dermed i hvilken grad Norge da kunne samarbeide med USA når vi hadde forskjellig praksis. 

- Det offesielle synet endte med at man kunne delta i arbeid i felles staber, forteller den pensjonerte generaladvokaten.

Problematisk mandat Selv om Gule er uenig med Kvarving mener han likevel at verden er nødt til å reagere.

- Her finnes det ingen fasiter. Vi er dømt til å prøve og feile, sier han.

Han håper Norge jobber for et FN-mandat, men sier det er nesten urealistisk at Russland - som støtter det syriske regimet - ikke legger ned veto mot et slikt forslg i Sikkerhetsrådet. Gule mener russerne er bekymret for det han kaller et Mission Creep - en operasjon hvor du fastsetter et mål, for så å endre målet flere ganger underveis. Han bruker Libya som et ekspempel, hvor et FN-mandat var på plass.

- Vi skulle bare hindre Muammar Kadhafi i å massakrere befolkningen, men så ender vi opp med regimeendring, forklarer han.

Bekymret for utfallet Gule mener at Norge bør gå inn for å sende spesialstyrker ned. Dette er norske spesialstyrker godt skikket til, mener han. Problemet er at flere av dem er bundet opp i Afghanistan

- Det å sende inn en stor amerikanskledet styrke er helt ødeleggende. Du må overlate til de regionale aktørene å nedkjempe IS og å trene dem tar langt tid, men det vi kan gjøre er å bruke teknologiske våpen mer presist og dermed redusere sivile tap. 

Sivile tap som igjen kan være med på å øke støtten til de ekstreme grupperingene i både Syria og Irak, ifølge Gule.