Cecilie Haugen (31) forteller hun ble mobbet hele barne- og ungdomsskolen i Drangedal kommune i Telemark. Nylig tapte hun erstatningssøksmålet mot kommunen i Agder lagmannsrett. Retten mente hun var mobbet, men ikke i så stort omfang. Hun fikk ingen mobbeerstatning.

Drangedal ble kjent som «mobbekommunen» i 2019. Da fortalte hele 67 personer i media om mobbehistorier fra 1970 og fram til da. Noen av dem vurderte søksmål mot kommunen.

Av disse er det bare Cecilie Haugen som har gått til sak. I tingretten vant hun, men det endte med tap i lagmannsretten.

Madeleine Robertsen (26) er en av dem som forteller at hun ble mobbet i oppveksten i Drangedal. Hun har fulgt rettssaken tett. Hun vitnet også om sin egen mobbehistorie i retten i Skien. Hun reagerte slik på frifinnelsen av kommunen:

- Jeg ble litt sjokkert. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje, sier hun til Dagbladet.

Hele barne- og ungdomsskolen i Drangedal ble også hun mobbet, slik hun har fortalt om tidligere. I 2012 gikk hun ut av ungdomsskolen i Drangedal.

Robertsen vurderte å gå til sak mot kommunen.

Cecilie (31) tapte mot Drangedal

Tvil om omfanget

I sin kjennelse kommer lagmannsretten til at Cecilie Haugen ble mobbet på skolen, men de er i tvil om omfanget. I dommen trekkes manglende dokumentasjon fram:

«Det foreligger ingen tidsnær dokumentasjon som underbygger at Haugen er blitt utsatt for mobbing i det omfang hun hevder (...)», står det i dommen, som ble kjent tirsdag.

- Det er påfallende i Cecilies sak at skolen har dokumentert svært lite. Bare 6-7 sider av vår saksmappe på totalt 2000 sider var dokumentasjon fra skolen. Resten er fra leger og psykologer, sier Cecilies advokat Johannes Kleppe til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Hvis det ikke hadde vært for BUP, psykologer og fagfolk som ikke er ansatt i kommunen, så hadde det ikke vært dokumentert i det hele tatt.

I dommen påpekes det at det var svikt i skolens rapporteringssystem.

«Det finnes få tidsnære nedtegnelser av betydning for saken i skolens rapporteringssystem (..). Imidlertid er det framlagt omfattende dokumentasjon av Haugens fysiske og psykiske helse fra helsevesenet», skriver retten.

Dokumentasjonen viser ifølge retten at kommunen hadde lite kunnskap om at Haugen ble mobbet.

- Skremmende

Madeleine Robertsen mener frifinnelsen av Drangedal sender et urovekkende signal.

- Det er skremmende, blant annet fordi jeg så at begrunnelsen for frifinnelsen er at de ikke kunne bevise at det hadde skjedd nok mobbing. Det gir skolen en veldig stor makt, da er det bare for dem å la være å dokumentere mobbing, sier Robertsen.

Robertsen vitnet om sine egne mobbeopplevelser i Drangedal i Agder lagmannsrett. Da fortalte hun om kommentarer som «pizzatryne» på barneskolen.

- På ungdomsskolen kalte de meg «hore», «misfoster» og «50-øring», fordi jeg ikke var verdt mer enn 50 øre. Etter hvert begynte guttene å slå meg også, fortalte Robertsen fra vitneboksen.

Etter Cecilie Haugens tap i lagmannsretten, tenker hun at det nå blir umulig å ta sin egen sak videre.

- At retten mener Haugen har for lite dokumentasjon å vise til, gjør at det ville vært helt umulig for meg å ta min sak videre. Jeg har enda mindre dokumentasjon.

- Stolte på lærerne

Dagbladet spør hvorfor det ikke finnes mer dokumentasjon.

- Jeg stolte på at lærerne gjorde det som var riktig, jeg stolte på at de hadde dokumentert det jeg fortalte. Jeg hadde fortalt lærerne om mobbingen, at jeg slanket meg selv om jeg var undervektig, at jeg kuttet meg og ønsket å dø.

Ikke noe av dette finnes ifølge Robertsen i hennes elevmappe, som skal inneholde informasjon om elevens skolegang der det er behov for det.

- Jeg har snakket med både lærere, rektor og helsesykepleier.

Fram til nylig har advokat Vibeke Hein Bæra håndtert Robertsens mulige erstatningssøksmål mot Drangedal kommune. Det samarbeidet er nå avsluttet fordi Robertsen ikke lenger vil saksøke kommunen, forteller hun.

Drangedals ordfører Tor Peder Lohne (Sp) har tidligere understreket overfor Dagbladet at alle som måtte ha rett på erstatning, skal få det. Hver sak må vurderes for seg, sier han.

- Gjennomgående problem

Kommunalsjef for oppvekst, mangfold og kultur i Drangedal kommune Lene Heibø Knudsen mener dokumentasjonspraksisen i skolen har endret seg siste 20 åra.

Dagbladet spør om skolen kan unnlate å dokumentere, og slik gå fri for ansvar i mobbesaker.

- Jeg kjenner ikke igjen fra egen praksis som lærer, lærerkollegaers praksis eller kunnskap i nåværende arbeidsforhold at dokumentasjon bevisst unndras eller utelates, svarer kommunalsjefen.

Advokat Kleppe mener det er et gjennomgående problem i mobbesaker at skolen har dårlig dokumentasjon for at mobbing har skjedd.

Dokumentasjonsplikt har skolene hatt siden opplæringsloven ble endret i 2003. Denne ble ytterligere strammet inn i 2017. I kapittel 9 A står det nå at skolen må dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten der de får kjennskap til at en elev ikke har et godt skolemiljø.

- Visste, gjorde ingenting

- Men det var bestemmelser også før 2003 som påla skolene dokumentasjonsplikt, sier Kleppe.

Cecilie Haugen gikk på skole i Drangedal 1997-2007. Altså var hun elev i Drangedal etter lovinnstrammingen i 2003, men før skjerpelsen som kom i 2017 i opplæringsloven kapittel 9 A.

- Systemet seirer over individet igjen. Det sitter for langt inne å stemple noen som mobbere, sier Kleppe.

Madeleine Robertsen sier hun nå prøver å gå videre.

- Men det er ikke enkelt. Jeg holder meg unna Drangedal så mye som mulig. Er jeg i Drangedal, går jeg ikke ut av huset til foreldrene mine, sier hun.

.