Drapet på Birgitte Tengs

- Umulig for familiene
å forsones

Fetterens forsvarer hardt ut mot Tengs-familiens bistandsadvokater.

- PÅ TIDE: Arvid Sjødin, advokat for fetteren til Birgitte Tengs, sier det er på høy tid at siktede blir sjekket ut i Birgitte Tengs-saken. Reporter: Ralf Lofstad. Foto: Carina Johansen Vis mer
Publisert

STAVANGER (Dagbladet): Arvid Sjødin, advokaten til Birgitte Tengs' fetter, ser ikke noen mulighet for at Tengs-familien og fetterens familie vil kunne forsones - selv ikke nå som en mann i 50-åra er siktet for drapet i 1995.

- Nei, aldri, sier Sjødin til Dagbladet.

- Mener du at konflikten er irreversibel?

ULØST: Drapet på 17-årige Birgitte Tengs er fremdeles uløst, 26 år etter. Foto: Privat
ULØST: Drapet på 17-årige Birgitte Tengs er fremdeles uløst, 26 år etter. Foto: Privat Vis mer

- Ja. Dette har pågått i over 20 år, og familier har vært delt. Det sier seg selv at når det skjer på et uriktig grunnlag, er det umulig å få en forsoning.

Dømt til å betale

De to familiene, som bor noen steinkast fra hverandre på Karmøy, har ikke vært på talefot siden Birgittes jevnaldrende fetter ble siktet høsten 1997. Han ble først dømt, så frikjent, for drapet - men ble likevel dømt til å betale Birgittes foreldre erstatning i den sivile delen av saken, der kravet til bevisbyrde er svakere enn i en straffesak.

Fetteren har siden prøvd å få omgjort dommen en rekke ganger. Dette har vist seg umulig, selv etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen i 2003 kom til at dommen går for langt i å utpeke ham som drapsmann, hvorpå han i det norske rettssystemet ble tilkjent over 1,2 millioner kroner i oppreisning og erstatning.

ÅSTEDET: Her ble Birgitte Tengs funnet drept i 1995. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Kristian Ridder-Nielsen. Vis mer

Sjødin mener Tengs-familiens bistandsadvokater - John Christian Elden og Erik Lea - må bære en stor del av skylden for de steile frontene. Han mener de bidrar til å opprettholde bildet av fetteren som drapsmann, selv om han ikke er mistenkt i den nye etterforskningen, som startet i 2017.

- Bistandsadvokatene har sviktet. De må jo forholde seg til faktum i en sak. I denne saken er det utelukkende en falsk tilståelse som ligger til grunn, det fins ikke et eneste bevis utover det, sier han.

Avviser påstandene

I avhør etter pågripelsen tilsto fetteren først, for så å trekke tilståelsen tilbake. I ettertida har politiets avhørsmetoder fått kraftig kritikk for å være manipulative.

- Når man vet hvordan den tilståelsen kom til, og i ettertid har sett at [politiet i] hele Norge har endret metoder, sier det seg selv at det er ufattelig hva bistandsadvokatene bygger på når de gir råd til sine klienter om at han er skyldig, sier Stavanger-advokaten.

Elden og Lea er forelagt kritikken. De avviser at de har påvirket Birgittes foreldre på en slik måte som Sjødin hevder.

- Jeg kan forsikre advokat Sjødin om at bistandsadvokatene målbærer våre klienters standpunkt. De tror fortsatt dommen er riktig, men avventer naturligvis den pågående etterforskningen og håper den kan gi en avklaring i saken, selv om de ikke er optimister per i dag, skriver Elden i en SMS til Dagbladet.

- Døra på gløtt

Noen dager etter pågripelsen av den nå siktede mannen i 50-åra uttalte bistandsadvokatene at Birgittes foreldre åpner muligheten for å trekke erstatningskravet mot fetteren, dersom de blir overbevist om hans uskyld.

Bistandsadvokat Lea mener klientene har et mer nyansert syn enn det som hittil har kommet fram.

BISTANDSADVOKAT: Erik Lea er en av to bistandsadvokater for Birgittes foreldre. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
BISTANDSADVOKAT: Erik Lea er en av to bistandsadvokater for Birgittes foreldre. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- De har i alle år vært sikre på at den sivilrettslige dommen er korrekt. Nå holder de døra åpen / på gløtt for muligheten for at de kan ha tatt feil, skriver Lea i en SMS til Dagbladet.

Haugesund-advokaten forteller at ekteparet var i sjokk da de fikk vite at en mann var pågrepet og siktet i saken i begynnelsen av september.

- I dagene som fulgte, begynte de å lure på om de hadde tatt feil i alle disse åra, men torde ikke helt å tro på at saken nå hadde funnet sin løsning, skriver han og fortsetter:

- Slik saken står nå, er de i villrede. De tror fremdeles på den gamle dommen, men prøver også å være åpne for muligheten at de kan ha tatt feil. I det hele tatt er de i en særdeles vanskelig situasjon, og det eneste de håper på - hvilket de har håpet på i alle år - er at de en dag får et sikkert svar på hvem som drepte deres datter, og hva som fant sted den tragiske natta.

Skuffet

Den siktede mannen fra Haugalandet ble torsdag varetektsfengslet for fire nye uker, i tråd med politiets begjæring. Han har hele tida nektet straffskyld.

- EN VERKEBYLL: Dette tenker lokalsamfunnet om mannen som er siktet for å ha drept Birgitte Tengs. Reportere: Ralf Lofstad og Marte Klausen. Video: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

- Han er skuffet og anker, sier hans forsvarer Stian Kristensen til Dagbladet.

Sør-Vest politidistrikt, som har etterforskningsansvaret i saken, har varslet at de fredag vil komme med flere detaljer om bevisene i saken. Det hilser advokat Sjødin velkommen.

- Jeg tror det er på høy tid at vedkommende eventuelt blir sjekket ut av saken. For det har ikke vært noen undersøkelser rundt ham, sier advokaten til Dagbladet.

«Plukket ut» i 1997

Han minner om at fetterens forsvarere, ham selv inkludert, i 1997 «plukket ut» den nå siktede mannen, ettersom han ikke var sjekket ut av saken.

FORSVARER: Arvid Sjødin har vært forsvarer for Birgittes fetter helt siden han ble pågrepet høsten 1997. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
FORSVARER: Arvid Sjødin har vært forsvarer for Birgittes fetter helt siden han ble pågrepet høsten 1997. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

Mens DNA-spor har stått sentralt i politiets presentasjon av Tengs-saken, mener Sjødin at taktiske spor - som sjekking av såkalte moduskandidater - må spille en minst like stor rolle.

- Det er tross alt mange bevis og ting som knytter ham til saken - blant annet har flere politifolk og utenforstående kommet med tips om det. Det er også hans rett å bli sjekket ut en gang for alle, hvis det blir resultatet, sier advokaten - og legger til at dette burde blitt gjort for 26 år siden.

Liknende framgangsmåte

Tidligere har det kommet fram at Skudenes-lensmann Hallstein Trælhaug allerede i 1995, kort tid etter drapet, hadde haugalendingen på sin liste over mulige mistenkte, ettersom han var blant moduskandidatene - som hadde begått kriminelle handlinger med liknende framgangsmåte som ved drapet. Han ble imidlertid ikke fulgt opp ytterligere.

Mannen er også mistenkt for å stå bak drapet på Tina Jørgensen i 2000. Også for dette nekter han straffskyld.

- Modusen er prikk lik i de to sakene, sier Sjødin.

- Ikke naboens

Ifølge politiet knytter DNA-funn personer fra den siktedes mannlige slektslinje til åstedet. Mannen selv mener DNA-beviset ikke holder.

- Han mener DNA-beviset ikke utpeker ham som gjerningsmann, sier hans forsvarer Stian Bråstein til Dagbladet.

Bistandsadvokat Elden har tidligere gitt uttrykk for at han stiller seg skeptisk til bevispakken bygd rundt DNA-beviset, ettersom politiet har sittet på analyseresultatene siden 2019 og først nå har tatt ut siktelse. Sjødin er ikke enig.

- De har funnet Y-kromosomer som stemmer med den siktede og hans familie - det er ikke naboens de har funnet. Det er selvsagt at man da bruker det som et bevis dersom man mener at det kan føre fram, sier advokaten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer