SØKER - ÅTTE ÅR ETTER FLAGGSERFLAGGPLANTING:  Nå har Russland lagt fram krav om 1,2 millioner kvadratkilometer av de olje- og gassrike arealene under Nordpolen. Men allerede 2. august 2007 distruerte russiske myndigheter dette bilde av eget flagg i titan, plantet på bunnen, drøyt 4 000 meter under havets overflate på polpunktet. Arkivfoto:  Association of Russian Polar Explorers/AP/NTB Scanpix.
SØKER - ÅTTE ÅR ETTER FLAGGSERFLAGGPLANTING: Nå har Russland lagt fram krav om 1,2 millioner kvadratkilometer av de olje- og gassrike arealene under Nordpolen. Men allerede 2. august 2007 distruerte russiske myndigheter dette bilde av eget flagg i titan, plantet på bunnen, drøyt 4 000 meter under havets overflate på polpunktet. Arkivfoto: Association of Russian Polar Explorers/AP/NTB Scanpix.Vis mer

Under dette flagget ligger 594 oljefelt og 350 gullkilder

Russland krever ny kakebit under Nordpolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Selv om en russisk miniubåt allerede for åtte år siden plantet det russiske flagget på havbunnen drøyt 4000 meter under overflaten ved Nordpolen og Russland nå har lagt fram krav om et utvidet areal på 1,2 millioner kvadratkilometer av territoriet i Arktis, er det ingen politiske konfrontasjoner under umiddelbar oppseiling.

Kravet er en praktisk konsekvens av Russland nå har fullført kartlegging av hvor langt den russiske kontinentalsokkelen strekker seg mot polpunktet.

Russerne fremmet også et krav i 2002, men fikk papirene i retur fra FNs Kontinentalsokkelkommisjon med beskjed om å komme med en bedre dokumentert søknad.

- Russland har som ventet framlagt revidert sokkelkrav i nord til FNs Kontinentalsokkelkommisjon, som på vanlig måte vil sette dette kravet opp på sin dagsorden for videre behandling.  Dette er i tråd med systemet for framleggelse av sokkelkrav som ble etablert ved FNs havrettskonvensjon, skriver Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i den offisielle kommentaren fra norske myndigheter.

Det er fem nasjoner som har folkerettslige krav i - og ikke minst under - det gigantiske isødet aller lengst nord: Canada, USA og Danmark (Grønland) i tillegg til Russland og Norge.

Ingen kollisjon
Og det er ingen av de norske områdene på 250 000 kvadratkilometer, som ble godkjent i 2009, og de russiske kravene som kolliderer.

Under dette flagget ligger 594 oljefelt og 350 gullkilder

Hva er det egentlig er det egentlig å kjempe om under polisen ?

Ingen har egentlig lagt fram noen mer vitenskaplige bevis for hvilke energiressuser som finnes under havbunnen enn det US Geological Survey anslo allerede for sju år siden etter seismologiske undersøkerlser.

Nærmere 25 prosent av klodens ubrukte olje- og gassressurser finnes der - det meste gass.

Det er langt fram til å få utnyttet ressursene selv om Russland nå, ifølge nettstedet Barents Observer har lagt fram en detaljert smørbrødliste over hva som er deres på den forlengede rusiske kontinentalsokkelen: 594 oljefelt, 195 gassfelt,to nikkelfelt og mer enn 350 gullfelt.

Så var det maten i havet og utsiktene for en mulig  helårs seilingsled over Nordåpolen mellom Asia og Europa.

 KRAVLISTE:  Russland har nå fremmet sine krav på den forlengede konitinentalsokkelen mot Nordpolen - her president Vladimir i Kaliningrad under marinens dag 26. juli i år. Foto: Mikhail Klimentyev/Kreml/Ria Novosti/Reuters/NTB Scanpix.
KRAVLISTE: Russland har nå fremmet sine krav på den forlengede konitinentalsokkelen mot Nordpolen - her president Vladimir i Kaliningrad under marinens dag 26. juli i år. Foto: Mikhail Klimentyev/Kreml/Ria Novosti/Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

Norsk Polarinstutt jobber forsker mye på mat, klima og miljøendringer i nord.

Norsk Polarinstitutt jobber forsker mye på økosystemer,  klima og miljøendringer i nord.

Ikke bare torsk
Direktør Jan-Gunnar Winther minner om at Europas marine spiskammer ligger i havet lengst nord.

- Torsken i Barentshavet er i dag en svært verdifull ressurs, og høyere sjøtemperatur skaper muligheter for nye arter, som vi ikke hadde forutsett skulle komme på matbordene bare for noen år siden. Det er ikke lenge siden snøkrabbe var  ukjent i disse farvannene, sier Winther til Dagbladet.

Polarinstituttet har ikke bare funnet så lystelige forskningsresultater på miljøsiden. Plastpartikler fra global havforurensning er registrert helt nederst i næringskjeden, i  plankton.

Ikke bare å seile
Winther ser ingen umiddelbar seilingsrute året rundt over Nordpolen selv om det det allerede er seilbart farvann i flere sommermåneder under eskorte av russiske isbrytere.

- Det er et stykke fram  til nødvendige søk- og redningstjeneter, gode sjøkart og bredbånds  kommunikasjon  gjør dette til en vanlig transportrute. Fortsatt er det en svært liten andel  av verdens flåte som tilfredsstiller tekniske krav til å seile i slike krevende farvann, der sjøisen  vokser til med halvannen meter hver vinter, påpeker direktøren i Norsk Polarinstitutt. På sikt kan imidlertid dette bli en kommersielt viktig transportrute mellom Europa og Asia.

Prestisje
Det reviderte kravet ser ut til å være det største hittil blant landene som kan framsette krav om områder i Polhavet, sier havrettsjurist Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens Institutt til NTB.
Ifølge Canadas utenriksdepartement omfatter det russiske kravet 1,2 millioner kvadratkilometer av havbunnen i Arktis, og det strekker seg over 650 kilometer fra land, melder CBC News.

 IKKE BARE OLJE OG GASS:  Direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix.
IKKE BARE OLJE OG GASS: Direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix. Vis mer

- Til slutt kan det bety at Russland får en vidstrakt kontinentalsokkel i Polhavet og større jurisdiksjon og muligheter når det kommer til utvinning av olje og gass. Det er dessuten mye prestisje i det, sier Jensen. Men det reviderte kravet er langt fra dramatisk, understreker han.

- Det betyr bare at Russland har tatt et nytt steg i riktig retning. De er bundet av Havrettskonvensjonen og gjør det som kreves av dem, sier Jensen.

Danmark gjorde i fjor krav på 895 000 kvadratkilometer havbunn i Arktis, et område som går helt opp til Nordpolen. Deler av det samme området har også Russland nå fremmet krav om. Nå er det opp til FNs kontinentalsokkelkommisjon å avgjøre striden. En beslutning er imidlertid et stykke unna: Behandlingstiden er minst tre år, ifølge havrettsjurist Jensen