Flere piler peker i feil retning for politiet - tross mer penger og folk:

Under Erna har politiet blitt treigere, mer presset, og mistet tillit

Etter fem år med Erna og Siv, går det dårligere på parameter politiet skulle bli bedre på. Foreløpig er det vanskelig å måle gevinster av politireformen, sier ny rapport.

KVALITETSMESSIG BEDRE: Politiet gjør ting med bedre kvalitet enn før, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i kortere saksbehandlingstid, økt oppklaringsprosent, eller raskere utrykninger. Det mener politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KVALITETSMESSIG BEDRE: Politiet gjør ting med bedre kvalitet enn før, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i kortere saksbehandlingstid, økt oppklaringsprosent, eller raskere utrykninger. Det mener politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Regjeringen gjennomfører det de selv har kalt tidenes satsing på politi - men etter fem år med borgerlig regjering går det dårligere på flere av parametrene politiet skulle bli bedre på.

Det viser en gjennomgang av ulike polititall og rapporter fra de siste fem åra.

På noen ting er det regelrett forverring av resultatene sammenliknet med 2014, da landet ble styrt etter det første blåblå statsbudsjettet.

På andre indikatorer, er det manglende forbedring der man kanskje skulle vente det.

På noen parameter er man på tilnærmet samme nivå som i 2014, men med en forverring de siste tre åra.

Det skjer til tross for at politiet har økt sine budsjetter med 3 mrd. og cirka 1500 flere politifolk siden 2014 - og til tross for at det er kommet 15 prosent færre anmeldelser siden da.

  • Treigere. I 2015 fikk politiet egne krav til utrykningstid. Siden da har utrykningstida økt svakt både i de mellomstore og største byene. I fjor ble kravene til responstid brutt med over ett minutt tross politiske forventninger om en «vesentlig og målrettet forbedring» av responstida fram mot 2020.
  • Økt saksbehandlingstid. Saksbehandlingstida har økt sammenliknet med 2014 for de alvorligste sakene, slik Dagbladet omtalte sist lørdag. Riksadvokaten og Politidirektoratet kaller utviklingen uheldig og bekymringsfull.
  • Tilliten synker. Tilliten til politiet har falt fra 2014 til 2018, fra 89 prosent, til 77 prosent. Tallene mellom de to åra er ikke direkte sammenliknbare, men en snittberegning viser også nedgang på tre prosentpoeng i samme periode.
  • Mangler etterforskere. Politiets egen kapasitetsundersøkelse fra februar i år, konkluderer med at politiet - til tross for mer penger og folk - har hatt en nedgang i antallet rendyrkede etterforskere siden 2013, og at det er «rimelig å anta at politiets evne til å håndtere straffesakene er svekket i perioden» fram til 2018. Det skjer til tross for at politikerne har satset kraftig på det såkalte etterforskningsløftet.
  • Liggetida øker. Restansene, altså antallet saker som har ligget i mer enn tre måneder, er på tilnærmet samme nivå som i 2014, men har steget de tre siste åra.
  • Kapasitetshenleggelser. Dette er saker som henlegges fordi politiet ikke har ressurser til å etterforske dem. Siden 2015 har det vært en økning på 1000 saker av denne henleggelsestypen, viser 2018-tall.

Store endringer

Noen av punktene er omtalt i en rapport som kom forrige uke, som Aftenposten omtalte tidligere denne uka.

Gjennomgående forklaringer er økte kvalitetskrav til politiet og belastningen av innføringen av politireformen.

Den viktigste årsaken er imidlertid endringer i kriminalitetsbildet, mener Politidirektoratet.

Antallet anmeldte seksuallovbrudd har for eksempel økt med hele 75 prosent siden 2014.

Det er også anmeldt flere voldssaker. Samtidig har politiet nå noen få saker som krever uforholdsmessig mye ressurser på grunn av sin kompleksitet. I 2018 brukte de faktisk 30 prosent av etterforskerkapasiteten sin på 3 prosent av sakene.

Blant annet har politiet satset tyngre mot kriminalitet på nett de seinere åra, noe som blant annet har vist seg gjennom avsløringene av overgrepsnettverk i operasjonen Dark Room.

- Det er sånn at det er 70 000 færre straffesaker nå, men det veies opp av at kompleksiteten av sakene, så summasummarum har man sånn sett en dårligere kapasitet til etterforskning enn før, sier leder Terje Skaarud i NTL Politiet.

- Må være åpen

Han er ikke overrasket over tallene Dagbladet har samlet, og sier trenden er godt kjent.

- Når man legger ned lensmannskontorer mister man noe av nærheten til befolkningen og dette har nok også medført økt responstid enkelte plasser. Samtidig har det dreid seg over til økt fokus på beredskap. Vi hører fra våre medlemmer at det er en tendens til at man i større grad enn før blir værende på stasjonen, slik at man kan rykke ut hvis det skjer større hendelser. Hvis man unngår å sende en forebyggende patrulje til en ungdomsfest i nærheten, for å opprettholde en god beredskap, er det noe som har feilet, sier fagforeningslederen.

Han mener politikerne må være mer åpne om at politireformen har sin pris:

- Fordelen med å sentralisere og samle fagmiljøene, er at man får styrket kraft til å spesialisere seg, men så man erkjenne at det går på bekostning på andre ting. Kanskje er det sånn at man har hatt mest fokus på fordelene ved denne reformen, uten å se på det som det går utover. Jeg tror man kunne ha redusert noe av støyen rundt reformen hvis man bare hadde vært åpen om det, sier Skaarud.

Han mener pengepotten til politiet ikke står i samsvar med oppgavene - og at hele reformen er grovt underfinansiert.

- Vanvittig press

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund er også kritisk.

Han mener politiet får for lite penger sammenliknet med ambisjonsnivået i politireformen, som startet i 2015, og skal være fullført i 2020.

- Tilbakemeldingene jeg får, er at det er et vanvittig arbeidspress, hvor folk føler de ikke kan være til stede slik de ønsker for publikum. Du ser det på restanser, du ser det på responstid, innbyggerundersøkelse, saksbehandlingstid, og du ser på de synkende søkertallene for politihøgskolen, som alltid har vært brukt som en indikator på tilstanden i norsk politi, sier Bolstad.

- Leser man politiets egne rapporter, er det ofte endringer i kriminalitetsbildet som trekkes fram som en forklaring, ikke reformen?

- Vi får beskjed om at det ikke reformen, men samfunnsutviklingen, som er forklaringen. Jeg er enig i at man ikke skal legge all skylda i reformen, men på den annen side ligger det noen ambisjoner og lovnader i reformen som man skal sette ut i live, og det jeg hører stadig flere si, er at reformen har vært altfor ambisiøs, sier han.

Ser ingen gevinst - ennå

Fredag forrige uke, la Difi fram sin ferskeste evaluering av arbeidet med implementering av politireformen i norsk politi.

I rapporten konkluderer de med at det er negativ utvikling på flere av politiets nøkkelområder - og gjentar samme råd som de to fagforeningslederne:

«Ambisjonsnivået i reformen bør vurderes i lys av tilførsel av ressurser og nye oppgaver og krav til polititjenestene. Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig.», skriver de.

Ikke enkelt å se gevinster

Reformen ble satt i gang i 2015, og har som overordnet mål å skape «et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet.».

Videre skal det "utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor.", og det skal "utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer."

For å frigjøre kraft til spesialiserte etterforskningsmiljøer, er det gjort store strukturendringer.

Antallet politidistrikter er halvert på landsbasis, og 122 lensmannskontorer har forsvunnet - til enorme protester fra hele landet. Nå, ett år før reformen skal være ferdigstilt, sier forskerne at det er vanskelig å måle noen gevinster av reformen så langt, og at det er en «utfordring at det ikke foreligger gode data om sentrale parametere som ble diskutert i forkant av reformen».

For eksempel foreligger det ikke gode, kvantifiserbare oversikter over antall patruljer fordelt på tid og sted, trekker de fram.

Mener politiet er blitt bedre

Politidirektoratet mener indikatorene Dagbladet har sammenstilt, danner et ufullstendig bilde av utviklingen i norsk politi – fordi kvaliteten samtidig har blitt bedre de siste fem åra.

Samtidig innrømmer de at de ikke er fornøyde med resultatene, og sier det er vanskelig å levere på daglig drift samtidig som det gjennomføres en stor reform.

- Vi har gjort veldig mange bra ting i det som kalles etterforskningsløftet, men det er ting som hever kvaliteten i det vi gjør, og ikke nødvendigvis gjør at vi gjør ting raskere, kanskje tvert imot. Men vi gjør det bedre og mer rettssikkert. Vi må ta innover oss at kvalitet koster, sier fungerende assisterende politidirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet til Dagbladet.

Hun trekker fram satsinger som «politiarbeid på stedet», hvor politiet får med seg iPad ut i patruljebilene, innføring av såkalt felles straffesaksinntak (FSI), og mer forskningsbaserte avhørsmetoder som eksempel på kvalitetsforbedringer som har skjedd de siste åra.

- Hvordan vet dere at kvaliteten er blitt bedre?

- Hvis man ser på inspeksjonsrapporter og årsrapporten fra Riksadvokaten vil også de være enig i at kvaliteten på etterforskningen har økt. Vi ser at kvalitetstingene vi har gjort fungerer, men de må få mer tid til å virke. Samtidig tror jeg vi avdekker mer vold- og seksualforbrytelser, nettopp fordi vi har blitt bedre, sier hun.

- Er det mulig å få til både kvalitetsøkning i politiarbeidet og bedring av indikatorene som vi har ramset opp, med de rammene dere har?

- Vi vil aldri få rammer som dekker alt. Sånn er det bare, og sånn vil det også være, men vi må la ting få tid til å virke, og ta ned ambisjonene på hvor lang tid det vil ta, sier Kvigne, som sier de nå justerer innføringstakten på enkelte nye utviklingstiltak til politidistriktene for å prioritere arbeidet med å bedre flyten i straffesakene.

De jobber også med å bedre responstida for å nå målsettingen fra politikerne, sier Kvigne.

I 2015 skrev Justis- og beredskapsdepartementet at de "legger til grunn en vesentlig og målrettet forbedring av responstida fram mot 2020, og at dette følges jevnlig opp".

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser samtidig at politiet var først på stedet i 18 prosent av sakene i 2016, mot 16 prosent to år seinere.

Endret kriminalitetsbilde

Fungerende avdelingsdirektør Ole Sæverud påpeker at utfordringene til politiet er helt annerledes i dag enn de var for bare noen år siden.

Politidirektoratet anslår nå at de vil trenge rundt 600 flere etterforskere og jurister bare for å håndtere seksuallovbruddene, dersom utviklingen de neste fem åra, er lik den de har hatt siden 2013 til i dag.

- Jeg kjenner Troms godt, og tror for eksempel at man hadde stått mye dårligere rustet til å håndtere den økningen i vold- og seksuallovbrudd med den gamle organiseringen, sier Sæverud, som egentlig er politimester i Troms.

- Når vil man snu indikatorene som går i feil retning i politiet?

- Det handler ikke om å snu. Vi går i riktig retning. Distriktene har ikke lenger en like stor arbeidsbelastning fra reformen, og alt tilsier at vi nå ser en positiv utvikling på starten av 2019 hva gjelder eksempelvis restanser, selv om vi skal være forsiktig med å legge for mye i to-tre måneder med tall, sier Sæverud.

Politiets toppledelse sier de vil jobbe for å bedre tallene framover.

- Er det sånn at gevinsten av den store satsingen på politi, allerede er spist opp av samfunnsutviklinga?

- Det er vanskelig å svare på, fordi det vil avhenge av hvordan kriminaliteten utvikler seg framover, sier han.