Flere piler peker i feil retning for politiet - tross mer penger og folk:

Under Erna har politiet blitt treigere, mer presset, og mistet tillit

Etter fem år med Erna og Siv, går det dårligere på parametre politiet skulle bli bedre på. Foreløpig er det vanskelig å måle gevinster av politireformen, sier ny rapport.

KVALITETSMESSIG BEDRE: Politiet gjør ting med bedre kvalitet enn før, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i kortere saksbehandlingstid, økt oppklaringsprosent, eller raskere utrykninger. Det mener politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KVALITETSMESSIG BEDRE: Politiet gjør ting med bedre kvalitet enn før, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i kortere saksbehandlingstid, økt oppklaringsprosent, eller raskere utrykninger. Det mener politidirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen gjennomfører det de selv har kalt tidenes satsing på politi - men etter fem år med borgerlig regjering går det dårligere på flere av parametrene politiet skulle bli bedre på.

Det viser en gjennomgang av ulike polititall og rapporter fra de siste fem åra.På noen ting er det regelrett forverring av resultatene sammenliknet med 2014, da landet ble styrt etter det første blåblå statsbudsjettet.

På andre indikatorer, er det manglende forbedring der man kanskje skulle vente det.

På noen parametre er man på tilnærmet samme nivå som i 2014, men med en forverring de siste tre åra.

Det skjer til tross for at politiet har økt sine budsjetter med 3 mrd. og cirka 1500 flere politifolk siden 2014 - og til tross for at det er kommet 15 prosent færre anmeldelser siden da.

  • Treigere. I 2015 fikk politiet egne krav til utrykningstid. Siden da har utrykningstida økt svakt både i de mellomstore og største byene. I fjor ble kravene til responstid brutt med over ett minutt tross politiske forventninger om en «vesentlig og målrettet forbedring» av responstida fram mot 2020.
  • Økt saksbehandlingstid. Saksbehandlingstida har økt sammenliknet med 2014 for de alvorligste sakene, slik Dagbladet omtalte sist lørdag. Riksadvokaten og Politidirektoratet kaller utviklingen uheldig og bekymringsfull.
  • Tilliten synker. Tilliten til politiet har falt fra 2014 til 2018, fra 89 prosent, til 77 prosent. Tallene mellom de to åra er ikke direkte sammenliknbare, men en snittberegning viser også nedgang på tre prosentpoeng i samme periode.
  • Mangler etterforskere. Politiets egen kapasitetsundersøkelse fra februar i år, konkluderer med at politiet - til tross for mer penger og folk - har hatt en nedgang i antallet rendyrkede etterforskere siden 2013, og at det er «rimelig å anta at politiets evne til å håndtere straffesakene er svekket i perioden» fram til 2018. Det skjer til tross for at politikerne har satset kraftig på det såkalte etterforskningsløftet.
  • Liggetida øker. Restansene, altså antallet saker som har ligget i mer enn tre måneder, er på tilnærmet samme nivå som i 2014, men har steget de tre siste åra.
  • Kapasitetshenleggelser. Dette er saker som henlegges fordi politiet ikke har ressurser til å etterforske dem. Siden 2015 har det vært en økning på 1000 saker av denne henleggelsestypen, viser 2018-tall.

Store endringer

Noen av punktene er omtalt i en rapport som kom forrige uke, som Aftenposten omtalte tidligere denne uka.Gjennomgående forklaringer er økte kvalitetskrav til politiet og belastningen av innføringen av politireformen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer