Regjeringen skryter av politiøkning i distriktene:

Under halvparten er operative politifolk

Det har blitt 1091 flere politifolk i distriktene fra 2014 til 2018 - men under halvparten er godkjent for patruljetjeneste, og det kan være enda færre som faktisk jobber med det.

PATRULJERER: Bildet viser politifokl som patruljerer gatene i Ski. Politipatruljene skulle satses på i politireformen, men det er uklart hvor mange flere politipatruljer det er blitt enn tidligere, da det ikke finnes tall som viser dette. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PATRULJERER: Bildet viser politifokl som patruljerer gatene i Ski. Politipatruljene skulle satses på i politireformen, men det er uklart hvor mange flere politipatruljer det er blitt enn tidligere, da det ikke finnes tall som viser dette. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp) omtaler politipatruljen som «grunnberedskapen» i det lokale politiet, og styrking av patruljetjenesten var ett av de sentrale målene med politireformen.

Det er politipatruljene som har hovedoppgaven med å rykke ut dersom det skjer en alvorlig hendelse, som for eksempel et knivangrep, en trafikkulykke, eller en terrorhendelse.

Det er også primært disse politifolkene som jobber kveld, helg og natt.

Likevel finnes det ingen konkrete tall som beviser at det er blitt flere politipatruljer ute i distriktene enn før politireformen, slik regjeringen flere ganger har antydet eller hevdet.

Det som det imidlertid finnes tall over, er antallet politiansatte som er kvalifisert for å inngå i denne typen tjeneste, og som har såkalt IP3- eller IP4-godkjenning og tillatelse til å utføre oppdrag som krever bevæpning.

Der viser tall Dagbladet har fått fra Politidirektoratet at det er blitt 454 flere ansatte i politidistriktene som oppfyller kravene fra utgangen av 2014 til utgangen av 2018.

Det er altså under halvparten, drøyt 40 prosent, av den totale økningen politifolk i distriktene i samme tidsperiode, som er 1091 i politidistriktene.

Urolig

Langt færre kan jobbe med det i realiteten, frykter Politiets Fellesforbund.

- Tallene sier ingenting på distriktsnivå, og det sier heller ikke noe om hva de faktisk driver med, så det store spørsmålet er om disse driver politioperativt eller ikke, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til Dagbladet.

Han sier de får melding om at flere som egentlig skulle være operative politifolk, nå blir sittende inne og gjøre etterforskningsoppgaver med mindre de har noe presserende å gjøre ute

SKEPTISK: Forbundsleder i Politiets Fellesforbund mener det i realiteten kan være langt færre enn 454 som er godkjent for patruljetjeneste ute i distriktene siden 2014.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SKEPTISK: Forbundsleder i Politiets Fellesforbund mener det i realiteten kan være langt færre enn 454 som er godkjent for patruljetjeneste ute i distriktene siden 2014. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Tilbakemeldingen fra lokallagene i Politiets Fellesforbund er også at det er blitt færre politipatruljer enn før reformen.

- Samtidig ser vi at responstidsmålingene viser at det blir større forskjell mellom by og land, hvor det tar stadig lengre tid ved utrykninger for stedene i landet som har under 2000 innbyggere, sier Bolstad.

Under hundre flere

Det er tre grupper politifolk som utgjør patruljetjenesten i politiet: Innsatspersonell kategori 1 (IP1), innsatspersonell kategori 3 (IP3), og innsatspersonell kategori 4 (IP4).

Tallene Dagbladet har fått fra POD gjelder bare de to siste.

I tillegg kommer Beredskapstroppen (Ip1), som inngår i patruljetjenesten i Oslo politidistrikt i deler av arbeidsstia si, men det er hemmelig hvor mange som jobber der.

Dagbladet kan imidlertid erfare at Beredskapstroppen har økt med færre enn hundre ansatte i perioden det er snakk om.

Selv med Beredskapstroppen inkludert, er økningen i patruljegodkjente altså under halvparten av den totale økninga av politifolk i distriktene i tidsperioden.

Det betyr at det er et sted mellom 454 og 554 flere politifolk som i det hele tatt er godkjent for å gå patruljetjeneste i tidsperioden 2014-2018, hvis man regner inn alle de tre godkjenningskategoriene.

Ikke beroliget

Et av argumentene for nedleggelsen av lensmannskontorer i politireformen, var å sikre flere politifolk ute på hjul.

Leder Lene Vågslid (Ap) i justiskomiteen på Stortinget er svært kritisk til måten politireformen er blitt gjennomført på, og blir ikke beroliget av tallene.

- Vi har lenge lurt på hvor alle disse politifolka til Kallmyr jobber. Disse tallene viser et ganske annet bilde enn det justisministrene fra Frp har prøvd å gi uttrykk for, og kan være med og forklare noe av frustrasjonen i kommunene, hvor folk opplever at politiet er mindre ute enn før, sier Vågslid til Dagbladet.

- Folk er nå lei av å få høre at de har fått så mye mer politi enn før. Saken Dagbladet hadde sist, viste også en enorm intern sentralisering av folk innad i politidistriktene. Nå er det på tide at Kallmyr slutter å gi byråkratsvar på politikerspørsmål, sier Ap-toppen.

Viser bare hvem som kan

Politidirektoratet sier det ikke er mulig å oppdrive tall som viser hvor mange som faktisk jobber med patruljetjeneste, fordi dette ikke er et statisk tall.

De vil heller ikke gi ut tall som viser hvordan økningen av patruljegodkjente fordeler seg mellom de ulike politidistriktene, eller om det er blitt flere politifolk som er godkjent for patruljetjeneste i alle landets politidistrikter.

KRITISK: Lene Vågslid (Ap) er kritisk til politireformen, og hvordan den har blitt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISK: Lene Vågslid (Ap) er kritisk til politireformen, og hvordan den har blitt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

I Oslo politidistrikt skal det være rundt 100 færre som er operativt politi sammenliknet med 2016, skal man tro Oslo Politiforening.

I Sørøst politidistrikt har Politiets Fellesforbund også gått ut i avisene med tall som viser at det er blitt 104 færre ansatte som er godkjent for patruljevirksomhet i deres distrikt siden september 2017.

- Antallet har gått ned kraftig de siste par åra, og det kan godt hende man har klart å analysere seg til at behovet er mindre enn før, men jeg ser ikke at det er noen slik analyse som ligger bak nedgangen hos oss, sier lokallagsleder Jon Edward Torp i Politiets Fellesforbund i Sørøst politidistrikt til Dagbladet.

Sparer penger

Hovedutfordringen er ifølge Torp at politiet har blitt pålagt en rekke kurs på etterforskningssida. I en stram økonomisk hverdag, har dermed en del etterforskere måttet kutte ut våpentreningen som gjør dem kvalifisert for å være patruljerende politi.

- Jeg kan forstå at man, med så mange nye kompetansetiltak på etterforskningssida, ser behovet for å ha færre operative etterforskere enn før, men vår bekymring er at de da tar ned den totale beredskapen uten å være kjent med behovet, sier Torp.

Sier tallet vil øke framover

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier antallet som er IP-godkjent - altså godkjent for å inngå i patruljetjenesten - vil øke i åra framover.

-Det er først i de seinere åra at man har fått fokus på at man skal ha godkjennelse og jevnlig trening, så det kommer i løpet av kort tid til å bli flere som er godkjent enn dette. Så er det andre oppgaver som vi også har måttet prioritere, som etterforskning av voldtekter og overgrep, og det ville blitt et veldig dårlig politi om alle de 1600 nye vi har ansatt skal være operativt politi, sier Kallmyr, som påpeker at patruljetjenesten bare er ett av områdene som skal styrkes gjennom politireformen.

Kallmyr understreker at politifolk som ikke har de nødvendige godkjenningene som innsatspersonell, også kan kjøre politibil og være synlig i sine nærmiljøer, selv om de altså ikke kan håndtere skarpe oppdrag eller delta i patruljetjenesten.

- Hovedformålet til politiet er nettopp det å drive forebyggende, og det er alltid et ressursspørsmål hvem som skal ha IP-godkjenning, for man må bruke mye tid på trening. Det betyr ikke at de andre ikke er ute og ruller i politibiler og er ute og snakker med folk. Bare i Øst Politidistrikt er det for eksempel 90 personer flere som nå jobber forebyggende, sier Kallmyr, som mener disse også bør betegnes som operative, fordi de er synlig politi som jobber med publikumskontakt.

LOVER FLERE: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) understreker at patruljetjenesten bare er ett av flere områder som skulle styrkes i politireformen, men lover samtidig at antallet som er godkjent for denne typen tjeneste skal opp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LOVER FLERE: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) understreker at patruljetjenesten bare er ett av flere områder som skulle styrkes i politireformen, men lover samtidig at antallet som er godkjent for denne typen tjeneste skal opp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Politiets Fellesforbund er bekymret for at det i realiteten skal være langt færre som jobber med patruljetjenesten enn dem som er godkjent for det?

- Vi antar at politidistriktene ikke bruker mye penger på å skaffe folk IP-godkjenning uten at de samtidig går inn i patruljetjeneste. Sånn sett er dette et tegn på at har blitt minst 454 flere som går i patruljetjeneste, i tillegg til styrkingen vi har på etterforskning og forebygging, sier Kallmyr.

- Tallene gis ikke ut på distriktsnivå, er du sikker på at det er blitt mer patruljerende politi i alle landets politidistrikter?

- Nå er det i alle fall sånn at alle politidistriktene har fått flere politifolk, og så har vi ikke tall på om det er flere utdannet i hvert enkelt distrikt, og det kan være gode grunner til at man ikke skal gi ut tall som dette, sier Kallmyr.

- Unyansert

Politidirektoratet er også spurt om hvorfor det bare er blitt drøyt 400 flere med IP3- og IP4-godkjenning, når det totale antallet politifolk i distriktene har økt med over 1000 i samme periode.

De mener det handler om å bruke ressursene mer målrettet enn før, og at det gir et misvisende bilde å bare se på antallet som er godkjent for patruljevirksomhet.

De mener antallet operative politifolk ikke sier noe om politiets slagkraft og tilstedeværelse ute.

«Politidirektoratet mener Dagbladets framstilling skaper et unyansert bilde av situasjonen. Økningen i antall politiansatte blir fordelt over alle politiets virksomhetsområder. Ikke alle disse vil ha behov for å være IP-godkjent, og politiet bruker tildelte ressurser målrettet ut ifra hvilke oppgaver den enkelte skal løse. For eksempel har vi patruljer uten IP-godkjenning som driver forebyggende politiarbeid ved å besøke skoler og prate med ungdommer. Dette er en viktig del av politiets tilstedeværelse i lokalmiljøene, selv om det ikke er mannskaper som rykker ut på væpnede oppdrag», skriver fungerende seksjonssjef Martin Todnem i Politidirektoratet i en e-post til Dagbladet.