Underholdende juks

Enn om deltakerne i «Kvitt eller Dobbelt» hadde fått utlevert svarene på forhånd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folk med noen år på baken vil huske at også avisene her hjemme brakte historier om universitetslæreren Charles van Doren som sjarmerte TV-seerne og vant amerikansernes hjerter samt en diger bunke dollar i kunnskapsprogrammet «Twenty One». Inntil en ropte: Juks! Denne ene het Herbert Stempbel, og hans motiver var ikke den rettsinnede sannhetssøker.

Etnisk aspekt

«Twenty One»-spørreleken var lagt opp slik at deltakerne kunne holde på ubegrenset av noe fiksert vinnerbeløp. TV-selskapene beholdt dem på lufta så lenge seertallene var gode og sponorene fornøyde. Herbie Stempel var en ellers vanlig fyr fra Queens, New York, som scoret høyt og lengre på nettopp å være en vanlig fyr. Så begynte seertallene å hlate ut og produsentene fant ut at folk var ley Mr Average guy. Inn med Charlie van Doren, som ble superkjendis og idol i den nye TV-alderen, en blond og karismatisk ungkar, akademiker, runnen av new Englands intellektuelle adelskap, hans far var poeten og forskeren Mark van Doren.

Bitter over å være skjøvet ut i mørket, hengte Stempel bjella på katten: Hele programmet var "fokset" på forhånd, han selv hadde vært med på bedraget og latt seg "slå" av van Doren. Robert Redford har selvfølgelig et godt øye til særegnet dramaets sosiale og etniske aspekt: Den strevsomme, litt paranoide underdogen av jødisk hærkomst, berøvet sitt livs sjanse, kontra prinsen ac WASP, den patente anglesaksiske hvite og protestantiske overklassegutten fra Columbia-universitetet. Dramatisk en perfekt matching.

Enormme summer

Filmen bygger på en bok av Richard Goodwin, en fremadstrebende jurist som klarte å trekke produsentene av «Twenty One» for en kongresskomite sammen med Stempel og van Doren. Goodwin var ute etter større vilt: NBC-konsernet og programmets sponsor, kosmetikkfirma Geritol, som begge tjente enorme penger på TV-bedraget. Men de gikk fri. Redfords film tar dessuten avspark i den utmerkede TV-dokumentaren «The Quiz Show Scandal» /1992) av Julian Krainin, som også er en av Redfords produsenter.

Holdningsløshet og hederlighet, anstendighet og grådighet, underholdning og kapitalisme, troskyldighet og forfengelighet - dett er ingrediensene i en farse som «Quiz Show». De fleste medieskildringer hører naturlig hjemme i den sjangeren.