Sæddonasjon på Rikshospitalet

Undersøker hemmelig sæd: - Slumsete

På 1980-tallet kunne anonyme donorer gi sæd i flere år, og enkelte kan derfor være fedre til svært mange barn. Nå vil stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) se nærmere på praksisen.

- SLUMSETE: Rutinene rundt sæddonasjon på Rikshospitalet i Oslo blir nå sett nærmere på. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
- SLUMSETE: Rutinene rundt sæddonasjon på Rikshospitalet i Oslo blir nå sett nærmere på. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Lørdag ble det gjennom en reportasje i Dagbladet kjent at enkelte sæddonorer ved Rikshospitalet på 1980-tallet, donerte sæd gjennom flere år – uten at det ble skikkelig kontrollert og holdt oversikt over hvor mange barn sæd fra hver enkelt donor resulterte i.

I reportasjen forteller flere tidligere ansatte ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, i detalj hvordan sæddonasjon foregikk ved klinikken for mellom 30 og 40 år siden. Dette var før behandlingen ble lovregulert, og mens anonym sæddonasjon ennå var tillatt.

VIL SE PÅ PRAKSIS:
VIL SE PÅ PRAKSIS: Vis mer

Donerte sæd gjennom seks år

I reportasjen kommer det blant annet fram hvordan sæddonorer selv valgte når og hvor ofte de ville donere sæd.

Én donor skal ha donert sæd over en periode på minst seks år.

I reportasjen forteller en av hans donorbarn, som nå er blitt voksen, at han frykter han kan ha så mange som 100 søsken.

Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) har i flere år engasjert seg i saker som omhandler assistert befruktning, og etiske utfordringer ved det. Han er blant dem som reagerer sterkt på hvordan anonym sæddonasjon foregikk på 1980-tallet.

- Slumsete

- Dette var en slumsete praksis, og det er fullstendig uakseptabelt at man ikke hadde bedre kontroll på hvor mange barn sæd fra hver enkelt donor resulterte i, sier han.

Praksisen ved Rikshospitalet var ikke lovstridig, men flere stiller spørsmål ved de etiske vurderingene og de alvorlige konsekvensene praksisen kan få - som at donorsøsken i voksen alder blir kjærester og får barn, uten å vite at de er donorsøsken.

Rikshospitalet har ikke ønsket å kommentere saken.

Stensland vil nå ta opp saken med Helseminister Bent Høie (H), for å se om noe kan gjøres for å hjelpe de dette angår.

Offentlig donorregister

Leder Maria Kathinca Nilsen Rydeng i Foreningen Donorunnfangede i Norge, DUIN, reagerer sterkt på det de ansatte ved Rikshospitalet forteller i reportasjen.

VIL HA SVAR: Leder Maria Kathinca Nilsen Rydeng i Foreningen Donorunnfangede i Norge, DUIN. Foto: Privat
VIL HA SVAR: Leder Maria Kathinca Nilsen Rydeng i Foreningen Donorunnfangede i Norge, DUIN. Foto: Privat Vis mer

- Jeg forstår at praksisen var slik for å ivareta donorenes anonymitet, men var det ingen som tenkte på konsekvensene dette kunne få, spør hun.

Foreningen mener nå at det offentlige må ta ansvar.

- Det offentlige la til rette for dette, og da har de også et særskilt ansvar for å ivareta den donorunnfangedes interesser og informasjonsbehov, sier Rydeng.

Foreningen ønsker blant annet at det opprettes et offentlig donorregister, hvor man kan finne informasjon om donorhalvsøsken og donorer, uavhengig av fødselsår. I dag er donorer og donorunnfangede avhengige av internasjonale slektsforskerfirmaer for å finne hverandre.

-Det synes jeg ikke er riktig, de er kommersielle aktører og dette burde være et gratis offentlig tilbud.

- Rett til å vite

Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) har stor forståelse for donorunnfangedes behov for og krav om svar.

- Utfordringen er at det ikke finnes journaler, ingen vet hvem donorene var og det er derfor begrenset hvor mange svar vi faktisk kan finne, sier han.

Foreningen Donorunnfangede i Norge, DUIN, får også støtte fra Bioteknologirådet. De mener det offentlige er nødt til å ta ansvar, også for donorunnfangede som er født før 2005 – året det ble slutt på anonym sæddonasjon i Norge.

MENER REGISTER BØR VURDERES: Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet. Foto: Bioteknologirådet
MENER REGISTER BØR VURDERES: Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet. Foto: Bioteknologirådet Vis mer

- Lovendringen som kom i 2005 viser at man har anerkjent at barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. I den reviderte bioteknologiloven er barns rett til å vite styrket, men vi bør ikke glemme de som ble født før 2005, sier Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet.

Han mener muligheten for å opprette et frivillig donorregister, der donorunnfangede og tidligere donorer kan registrere seg frivillig bør utredes.

Sæddonasjon før og nå

  • Sæddonasjon har foregått i Norge siden 1930-tallet, men det var først på 1970-tallet at man begynte å tilby behandlingen ved offentlige sykehus. Selv om behandlingen da ble mer organisert, var sæddonasjon i mange år ikke regulert ved lov.
  • Først i 1987 ble sæddonasjon regulert i Lov om kunstig befruktning. Loven tillot anonym donor, og denne bestemmelsen ble videreført i kapittelet om assistert befruktning da bioteknologiloven kom i 1994.
  • I 2003 ble bioteknologiloven endret, og fra 1. januar 2005 var ikke lenger anonym sæddonasjon tillatt. Samtidig ble loven også endret slik at personer som er unnfanget ved sæddonasjon etter dette tidspunktet, har rett til å få vite donors identitet idet de fyller 18 år. Donorunnfangede født før 2005 har ikke rett til å vite hvem deres donor er.
  • 1. januar i år ble aldersgrensen senket til 15 år. Da trådte også en annen lovendring i verk. Foreldre plikter nå å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon, men plikten er sanksjonsfri. Leger har plikt til å informere kvinnen eller paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.

Kilde: Bioteknologirådet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer