Undervurderer bombingen

Tragediene i Bagdad og stridsvognenes framrykning i Sør-Irak dominerer våre inntrykk av krigen. Men presisjonsangrepene fra lufta kan være i ferd med å avgjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bombingen av irakske stillinger og troppeforflytninger mellom Bagdad og koalisjonsstyrkene kommer foreløpig i bakgrunnen i vestlig opinion, sammenlignet med de sterke inntrykkene fra den irakske hovedstaden og framrykkingen i sør. Men det er det vi ikke ser som kommer til å avgjøre krigen. Bombingen er nå utvilsomt i ferd med å påføre de irakske troppene store tap.

Også i Gulfkrigen i 1991 og i Afghanistan fikk vi en periode tidlig i krigen der opinionen undervurderte virkningen av bombingen av militære mål, fordi nærbildene manglet. Men i 1991 ble krigen avgjort i en etterfølgende bakkekrig på bare 100 timer, og i Afghanistan falt plutselig Kabul.

Intet tyder på at Bagdad vil falle plutselig. Men det må igjen minnes om at jo lenger fram irakerne sender styrkene sine, og jo mer de manøvrerer i åpent terreng, desto lettere er det å bombe dem.

At koalisjonens framrykking synes å ha stanset forholdsvis langt fra Bagdad, bør derfor tjene koalisjonen mer enn irakerne. Begrunnelsen som verserer, at forsyningene ikke har holdt tritt, tyder forøvrig på raskere framrykking enn skjema, og ikke det motsatte.

Lobbyister?

Hvis stansen er en realitet og ikke bare en tåkelegging av de nærmeste dagenes planer, går vi nå inn i en fase der irakernes styrker vil lide store tap som følge av bombing. Men et annet forhold kan også være medvirkende til en midlertidig svingning fra bakkestrider til bombing.

Helt siden Gulfkrigen i 1991 har det amerikanske flyvåpenets lobbyister arbeidet intenst for at denne forsvarsgrenen skal bli den dominerende, og dermed få en vesentlig større andel av forsvarsbudsjettene.

USAs forsvarssjef, general Richard B. Myers, tilhører flyvåpenet og er ganske sikkert utsatt for økende press for å gi flyene en sjanse til å knekke de irakske hovedstyrkene nærmest alene. Også president George W. Bush og kretsen rundt ham er nok gjenstand for oppmerksomhet.

Bak lobbyistene står blant annet den mektige amerikanske flyindustrien. Problemets kjerne er at flere store flyprosjekter som er i gang har vært utsatt for sterk kritikk i Kongressen. Dette gjelder ikke minst den svimlende dyre 'juvelen i kronen', den nye superjageren F/A-22.

Også realiteter

Det ligger unektelig realiteter bak disse lobbyistenes virksomhet. USAs forsvarsbudsjetter er vesentlig hardere presset enn det de fleste innser, og mange av flyvåpenets flytyper er i ferd med å bli gamle og slitne.

Et eksempel er tankflyene som etterfyller kampflyene med drivstoff i luften. Tankflyene spiller en nøkkelrolle, men de fleste er 30 til 40 år gamle og må snart skiftes ut. Men foreløpig finnes ikke pengene.

Flere lobbyister

En annen, langt mindre gruppering som har vært meget aktiv i forspillet til krigen er tilhengerne av psyops, psykologiske operasjoner. Psyops lobbyister står nok bak håpet som enkelte, men langt fra de fleste, har hatt om større irakske kapitulasjoner tidlig i krigen.

I mange måneder er det blitt drevet intense psyops-operasjoner rettet mot Irak. Riktignok har mye av virksomheten hatt et litt annet fokus.

Store psyops har vært rettet inn mot det irakske luftvernet, for å få mannskapene til ikke å skyte på amerikanske og britiske fly som patruljerte flyforbuds-sonene før krigen. Det har også drysset flygeblader ned rundt installasjoner som er blitt ødelagt av bombing, med advarsler mot å delta i reparasjonsarbeider.

Psyops-kretsene har utvilsomt sett sin store sjanse, det framgår av ting som ble skrevet om dem like før krigen. De aller største optimistene har kanskje pådratt seg et forklaringsproblem.

Bagdad og Basra

Psyops, skjema for framrykking og en eventuell stans blir bagateller når koalisjonen kommer til Bagdad. Men ikke bombingen. Den kan gjøre det lettere å nå fram til en avgjørelse, særlig hvis bombingen inne i byen lykkes i å rive opp maktapparatets organisasjon og dermed grep på situasjonen. Ting tyder på at det er det som nå er målet.

Men sporene fra Basra skremmer. Basra er ikke avgjørende, og derfor er det lett å forstå at britene går forsiktig fram for å redusere tapene. Men det skulle nå være helt klart at det ikke har foreligget en tilstrekkelig gjennomtenkt og realistisk plan for hjelpearbeidet.

TESTES: Vakt passer det første F/A-22 Raptor som ble overlevert flybasen Nellis i Nevada 17. januar i år.