Une – ikke tilliten verdig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Innvandring: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner», skrev jeg i denne avis for en del år tilbake. Da hadde Une nektet opphold til en vietnamesisk kvinne som hadde gravlagt sitt barn i Norge. Dette kvalifiserte ikke til særlige menneskelige hensyn. I tillegg kunne en rekke organisasjoner rapportere om vilkårlig saksbehandling, om saker som ble for dårlig forberedt for nemnda, om for få saker som kom opp i nemnda, om asylsøkere som ikke ble skikkelig representert og om en rekke andre forhold. Da den såkalte afghanersaken kom opp i 2007, der en rekke afghanere sultestreiket fordi de ikke mente seg hørt, var det flere av oss som mente at tilliten til nemnda var så lav at man også burde gå akkurat denne saken nærmere etter i sømmene. I Rogaland ble en asylsøker som var blitt nektet opphold av nemnda sendt tilbake til hjemlandet sitt, torturert der og deretter sendt til Norge på FNs flyktningkvote. I en annen sak i Oppland ble det påpekt forskjellsbehandling i to like saker. Den som fikk bli var fotballspiller…

I etterkant av afghanersaken kom det også frem at lederen av nemnda ved flere anledninger hadde gått ut over det som er vanlig praksis for embetsmenn, og søkt å påvirke ledende politikere som Magnhild Meltveit Kleppa og Ågot Valle i en grad som mange oppfattet som i beste fall upassende, og i verste fall som utilbørlig press. Stortinget er folkets røst – og demokratiets viktigste grunnpilar i Norge. En politiker som sitter der skal kunne utføre sin oppgave uten frykt for å bli utsatt for utilbørlig press fra embetsverket, som jo handler på oppdrag fra det samme storting, gjennom regjeringen. Nemnda ble opprettet med det mål for øye at politikere ikke skulle kunne skalte og valte med enkeltskjebner – og fordi man trengte en uavhengig instans. Dette er et godt prinsipp. Men det fordrer at man gjør seg tilliten verdig.

Når nemnda nå igjen er under press er det fordi man etter sigene har gitt opphold til Taliban-krigere og andre element som er uønsket i Norge. Denne gangen er det høyresiden, anført av Høyre og Frp, som ønsker å gjeninnføre politisk kontroll for slik å kunne begrense inntaket av asylsøkere generelt – og mulige terrorister spesielt. Dette er nok ingen god løsning. Men det dette viser er at tilliten til nemnda er tynnslitt – ja, så tynnslitt at den er i ferd med å rakne. Den er tynnslitt både for dem som ønsker mindre innvandring – og for dem som ønsker en mer human asylpolitikk. Statsråd Dag Terje Andersen har varslet en evaluering av ordningen.

Det er heldigvis ingen grunn til å tro at nemnda legges ned og erstattes med et politikerstyrt system der enkeltskjebner skal bestemmes av enkeltpolitikere basert på enten politisk agenda eller personlige preferanser. Men at nemndas virksomhet blir satt under lupen må enten føre til at nemndas forvaltning av sitt vanskelige ansvar bedres betydelig – eller erstattes med noe annet og mer robust. Her kan det være fornuftig å se til Sverige. Der har man et uavhengig domstolsorgan som skal vurdere tvilstilfeller og enkeltsaker. Denne er pålagt de samme strenge krav til bevisførsel og tilsvar som en hvilken som helst annen domstol. Og dermed frigjort også fra et embetsverk som i dag ikke viser seg tilliten verdig. Verken for høyresiden, venstresiden – eller sentrum – i norsk politikk.