FIKK KOMME TILBAKE:: Elleve år gamle Shaimaa og hennes familie ble sendt ut til Jemen, men de er en av de fire familiene UNE har latt få komme tilbake. Foto: Privat
FIKK KOMME TILBAKE:: Elleve år gamle Shaimaa og hennes familie ble sendt ut til Jemen, men de er en av de fire familiene UNE har latt få komme tilbake. Foto: PrivatVis mer

- UNE har lagt seg på en urimelig streng praksis

Har behandlet 24 av 29 asylbarnsaker. Bare fire familier får komme tilbake til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utlendingsnemnda har nå behandlet sakene til 24 av familiene som er omfattet av «asylbarnavtalen», som ble inngått mellom regjerinmgspartiene og Venstre og KrF for et halvt år siden.

Bare fire av de lengeværende familiene får lov til å komme tilbake. Blant disse er familien til 11 år gamle Shaimaa, som ble sendt ut til borgerkrigsherjede Jemen i mars.

I tillegg er det fem familier som ikke har fått behandlet sakene sine ennå, opplyser UNE på sine nettsider.

- Urimelig strengt De 29 barnefamiliene består av totalt 125 personer. Rundt halvparten er barn som har mer enn fire års oppholdstid. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) representerer 22 av de 29 familiene.

- Vi har vært klar over at langt fra alle ville få komme tilbake, men vi mener at UNE har lagt seg på en urimelig streng tolkning av forskriften, som sier at dette gjelder barn som har vært i Norge i omlag 4,5 år. UNE har lagt dette ned som et absolutt kriterium, med en praksis som tilsier at de må ha vært her i 4,5 år eller mer, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS til Dagbladet.

- Særlig er det en del afghanske asylsøkere som har vært her tett opptil 4,5 år, og som har sterk tilknytning til landet, som ikke har fått komme tilbake, sier hun.

Avveining Dagbladet har tidligere skrevet at bare 28 av de 58 lengeværende barna oppfyller UNEs praksis for å få opphold i Norge.

UNE presiserer at de foretar en konkret avveining av tilknytning til Norge mot innvandringsregulerende hensyn.

- Tunge innvandringsregulerende hensyn kan tale mot å gi tillatelse, selv om familiens oppholdstid i Norge har vært over om lag 4,5 år. Dette kan for eksempel være at foreldrene har oppgitt falsk identitet, eller har tilbakeholdt identitetsdokumenter som har vanskeliggjort en retur til hjemlandet. Betydningen av slike forhold er vurdert individuelt i den enkelte sak, skriver de.

Austenå varsler at de vil gå gjennom behandlingen av de 22 sakene, når UNE er helt ferdig med behandlingen.

- Da vil vi se om det er noen enkeltsaker vi vil prøve rettslig, sier hun.