EØS-AVTALEN: De norske ungdommene som studerer psykologi i Budapest er frustrerte over at utdanningen deres ikke lenger godkjennes i hjemlandet. Nå venter de på en avgjørelse i ESA etter at Norge er klaget inn for brudd på EØS-avtalen. Foto: Maria Skarpaas Andersen
EØS-AVTALEN: De norske ungdommene som studerer psykologi i Budapest er frustrerte over at utdanningen deres ikke lenger godkjennes i hjemlandet. Nå venter de på en avgjørelse i ESA etter at Norge er klaget inn for brudd på EØS-avtalen. Foto: Maria Skarpaas AndersenVis mer

Utenlandsstudenter, psykologer, Stortinget

- Ungarn-psykologene får jobb i alle land utenom Norge

Fakultetsleder Zsolt Demetrovics ved Budapest-universitetet forstår ikke hva som skjer.

(Dagbladet): Dekan Zsolt Demetrovics ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest forteller til Dagbladet at han er veldig overrasket over at norske helsemyndigheter har satt ned foten for Ungarn-psykologene.

DEKANEN: Fakultetsleder Zsolt Demetrovics ved Eötvös Loránd University i Budapest. Foto: Privat
DEKANEN: Fakultetsleder Zsolt Demetrovics ved Eötvös Loránd University i Budapest. Foto: Privat Vis mer

- Vi har studenter fra store deler av verden, fra en rekke land i og utenfor Europa. Vi har aldri støtt på problemer som dette, verken med ungarske eller internasjonale studenter for å jobbe som psykologer i USA, Storbritannia, Tyskland eller i andre land. I disse landene får studentene jobb som psykologer i helsevesenet etter at de har fullført sin master i Clinical and Health Psychology, sier Zsolt Demetrovics, som leder fakultet for utdanning og psykologi ved ELTE-universitetet.

Klinisk praksis

Studentene fra Norge valgte å utdanne seg i Budapest fordi universitetet nyter stor anseelse og fordi norske helsemyndigheter i en årrekke har autorisert psykologer som har utdannet seg der.

Høsten 2016 sa Helsedirektoratet stopp og ville ikke lenger godkjenne utdanningen. Dermed havnet 200 norske ungdommer, fordelt på seks årskull, i skvis.

Dekan Zsolt Demetrovics forteller om gode tilbakemeldinger fra alle hold for kvaliteten på utdanningen.

- Vi har 23 spesialister i klinisk psykologi og tre psykiatere som professorer og seniorforelesere. Dessuten har vårt psykologiske institutt kontrakt med rundt 30 psykiatriavdelinger, som gir tilgang til klinisk praksis for våre studenter underveis. Universitetet vårt har utdannet psykologer i over femti år. Eötvös Loránd University har eksistert siden 1635. Vi driver en seriøs utdanningsinstitusjon, sier dekanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Virker ikke interessert

Zsolt Demetrovics forteller at han har invitert norske helsemyndigheter til å besøke ELTE-universitet for å undersøke utdanningen på stedet og finne en løsning for studentene.

- Men de virker ikke interessert i å komme til Budapest til universitetet vårt. Vi har aldri hatt slike problemer før. Tidligere var dialogen med norske helsemyndigheter god. Vi forstår ikke hva som nå skjer, sier Zsolt Demetrovics.

Dekanen går i rette med norske helsemyndigheters påstand om at ELTE-utdannelsen fører til et annet yrke enn det norske psykologyrket.

- En master i Clinical and Health Psychology fra ELTE gir rett til å arbeide som psykolog i en klinisk setting i Ungarn, sier han.

Dokumenterer

Dekan Zsolt Demetrovics viser til et brev som Helsedirektoratet fikk oversendt kort tid etter masseavslagene høsten 2016, der ungarske myndigheter dokumenterer at ELTE-utdanningen i psykologi gir adgang til å arbeide som psykolog i en klinisk setting i Ungarn.

Brevet fra The College of Health Professionals
Brevet fra The College of Health Professionals Vis mer

Avsenderen, The College of Health Professionals, er høyeste rådgivende instans for ungarske helsemyndigheter.

I brevet fastslås det at en nyutdannet psykolog med mastergrad kan gjøre alle de samme arbeidsoppgavene som en klinisk psykologspesialist kan gjøre.

- Vi har flere ganger tilbudt norske helsemyndigheter personlig kommunikasjon. Vi har også tilbudt å sende gyldig informasjon til evalueringsprosessen, sier dekan Zsolt Demetrovics.

- Vi har også understreket i flere brev at vurderingen må være basert på gyldig informasjon, men er aldri blitt bedt om å sende den offisielle læreplanen eller annet utdanningsmateriale.

- Det er tvilsomt om vurderingen til norske helsemyndigheter er basert på dokumenter som er gyldige, sier Demetrovics.

Objektiv vurdering

Avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet skriver i en epost til Dagbladet at direktoratet både har hatt møte med og vært i skriftlig dialog med ELTE-universitetet i denne saken.

- Den informasjonen de har gitt oss har vært en del av vurderingene. For øvrig er vår oppgave i autorisasjonsvurderingen å gjøre en objektiv vurdering av den formelle utdanningsdokumentasjonen, opplyser Farseth.

- Vi har ikke vurdert om undervisningen ved ELTE er god eller dårlig, og så lenge utdanningen ikke gir tilgang til å utøve yrke som psykolog i helsevesenet i Ungarn, har ikke vi anledning til å gi dem autorisasjon i Norge gjennom EØS-regelverket.

Ulike karriereveier

Hun viser til at den uavhengige Helsepersonellnemnda har behandlet noen av klagene i saken og har kommet fram til samme konklusjon som Helsedirektoratet.

- Vi forholder oss til den informasjonen vi har fått fra ungarske myndigheter om hva slags yrkesutøvelse utdanningen gir rett til i Ungarn. Disse kandidatene har en god utdanning med mastergrad i psykologi.

- Det er mange som tar en slik utdanning i Norge, og det er et arbeidsmarked for denne utdanningen med mange ulike karriereveier, skriver Farseth.

Ulike titler

Hun poengterer at reguleringen av psykologyrket er svært ulikt i ulike land.

- For eksempel i Storbritannia, som dekanen nevner, er det flere ulike regulerte psykologtitler. I andre land er det ikke offentlige reguleringer av psykologers yrkesutøvelse i det hele tatt, og noen steder er det en fagsammenslutning, noe som tilsvarer Psykologforeningen i Norge, som regulerer hvem som skal kunne bruke psykolog-tittelen, skriver avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Norge i dårlig lys

SPØRSMÅL: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, ber helse- og omsorgsminister Bent Høie ta ansvar for Ungarn-saken og krever svar på skriftlig spørsmål. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
SPØRSMÅL: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, ber helse- og omsorgsminister Bent Høie ta ansvar for Ungarn-saken og krever svar på skriftlig spørsmål. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, mener uttalelsene til dekan Zsolt Demetrovics i Budapest setter norske helsemyndigheter i et svært dårlig lys.

- Dette svekker ytterligere tilliten til måten saken er håndtert på. Nå trengs det at noen tar sitt ansvar for å gjenopprette dialogen, og sørge for at norske helsemyndigheter får gyldig informasjon. Statsråd Bent Høie må ta dette ansvaret, og det må gjøres fortest mulig.

- Argumentasjonen norske helsemyndigheter bruker om at studentene utdannes til annet yrke enn klinisk psykolog slik det praktiseres i Norge, er ikke troverdig. Sp ber nå Høie gripe inn. Vi kan ikke lengre skape så mye usikkerhet for norske studenter, som utdanner seg til et yrke det er svært stort behov for i norsk helsetjeneste, sier Kjersti Toppe, som har sendt skriftlig spørsmål om Ungarn-studentene til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vedtaket

Statens helsepersonellnemnd vedtok for tre uker siden at norske psykologikandidater fra Eötvös Loránd University i Ungarn ikke fyller vilkårene for autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven.

I vedtaket heter det:

«Etter EØS-regelverket er det sentrale for nemndas vurdering om masterutdanningen i psykologi fra Ungarn kvalifiserer til et yrke som er sammenliknbart med det en norsk autorisert psykolog kan utøve. Den norske profesjonsutdanningen innen klinisk psykologi gir grunnlag for selvstendig utredning, diagnostisering og behandling av pasienter innen helsevesenet. Den ungarske masterutdanningen i psykologi gir ikke adgang til klinisk arbeid med pasienter i helsevesenet i Ungarn.»

Fram til 2016 fikk psykologutdannede studenter fra Budapest lisens fra Helsedirektoratet, som førte til at de etter ett års praksisveiledning kunne få autorisasjon som psykolog i Norge.

Klagenemnda mener det ikke kan vektlegges at tidligere kandidater fikk en godkjenning de ikke skulle hatt og påpeker at «hensynet til pasientsikkerhet alltid vil veie tyngre enn hensynet til den som søker om autorisasjon.»

Her er vedtaket, slik det er gjengitt på hjemmesiden til Helseklage.no, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

http://helseklage.no/aktuelt/fattet-vedtak-i-saker-om-psykologkandidater-fra-ungarn/

Per Andreas Bjørgan, advokat og EØS-ekspert, er sterkt uenig i konklusjonen til Statens helsepersonellnemnd.

På vegne av ELTE-studentene har han klaget inn Norge for overvåkingsorganet ESA for brudd på EØS-avtalen. Saken er nå til behandling i ESA.

Godkjennes i Danmark

ELTE-student Marianne Melgård påpeker at psykologutdanningen i Budapest gir godkjenning som psykolog i Danmark.

- Paradokset er at Danmark anerkjenner utdanningen vår som helt jevngod med den danske utdanningen, samtidig blir de med den danske utdanningen enkelt godkjent i Norge, sier Melgård.

- De to siste årene før Helsedirektoratet satte ned foten fikk 26 Budapest-utdannede psykologer autorisasjon i Norge. De jobber nå i helsevesenet. Ingen betviler deres kompetanse. Da er det merkelig at vi som nå er i ferd med å gjennomføre nøyaktig den samme utdanningen blir sittende igjen med et stort studielån og ei usikker framtid.

UFORSTÅELIG: Marianne Melgård, psykologistudent i Budapest, synes at norske helsemyndigheters skepsis til ELTE-utdanningen er uforståelig. Foto: Maria Skarpaas Andersen
UFORSTÅELIG: Marianne Melgård, psykologistudent i Budapest, synes at norske helsemyndigheters skepsis til ELTE-utdanningen er uforståelig. Foto: Maria Skarpaas Andersen Vis mer

- Samtidig vokser ventelistene for psykisk helsehjelp, og spesielt i distriktene sliter de med å fylle utlyste psykologstillinger. Norge utdanner ikke mange nok psykologer til å dekke behovet, og vi ELTE-utdannede ønsker å bidra, sier Marianne Melgård.

2,5 år ekstra

Helsedirektoratet konkluderer med at Ungarn-studentene trenger en 2,5 års lang ekstrautdanning for å kunne jobbe som psykologer i Norge.

Alexander Hvaring, president i Psykologiforbundet og selv utdannet ved universitetet i Budapest, karakteriserer forslaget som useriøst. Han mener det innebærer repetisjon av fag studentene allerede har hatt og økt studiegjeld.

- Utdanningen ved ELTE-universitetet inneholder observasjon, direkte pasientkontakt, diagnostisering, behandling og forebygging av lidelser, som kvalifiserer til å jobbe med utredning, diagnostisering og behandling av pasienter i det kliniske psykologyrket i Ungarn, forklarer Alexander Hvaring.

Mer enn Tromsø

Marianne Melgård synes det er forstemmende at praksisendringen begrunnes med pasientsikkerhet.

- ELTEs profesjonsutdanning er svært solid. Det eneste vi trenger for å være jevngode med norskutdannede psykologer er et års praksis i Norge, slik det fungerte i en årrekke. Helsemyndighetene hevder at vi mangler kliniske fag, og overser at vi for eksempel har flere kliniske fag enn profesjonsstudentene fra Universitetet i Tromsø, sier Marianne Melgård.