Ungdom avtaler å dø

I diskusjonsgrupper på nettet chatter ungdom om selvmord. Metoder utveksles med tastetrykk. Alt er med på å senke terskelen for ungdom i ubalanse, mener fagfolk. De frykter en smitteeffekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Norge har vi i år sett to eksempler på hvor fatalt nettmøter mellom unge kan bli. I begge tilfellene ble det avtalt felles selvmord. I andre land finnes liknende historier.

- Selvmordspakter er et nytt, men reelt, fenomen. At folk kommer sammen og snakker om selvmord, kan bidra til økt selvmordsfare, sier professor Lars Mehlum , leder av Nasjonalt senter mot selvmord.

Selvmord blant unge

  • Over 500 begår selvmord hvert år i Norge. Mange av dem er unge.
  • Siden 1988 har forekomsten sunket med 30 prosent. Men i aldersgruppa 10- 24 år økte forekomsten av selvmord fra 5,4 til 10,3 per 100000 innbyggere mellom 1973 og 1994.
  • Det er særlig blant unge menn økningen har skjedd.
  • Det er bred enighet om at depressive lidelser har avgjørende betydning i forhold til selvmord blant ungdom.

    (Kilde: Samfunnsspeilet/Nasjonalt senter mot selvmord)

- Jeg hører om to- tre selvmordspakter årlig i min praksis. De fleste forhindrer vi. Alvorligst er det når bare én overlever. Den som fortsatt lever, får enorm skyldfølelse, føler at han har sviktet den døde. Jeg registrerer en økning, noe jeg tror nettet bidrar til, sier sykehusprest Gunnar Kristiansen ved Nordland psykiatriske sykehus.

Psykolog Gudrun Dieserud i Bærum kommune, som nylig avsluttet en doktorgrad om selvmordsforsøk, følger fenomenet nøye:

- Om det er en økning, er for tidlig å si. Slike avtaler kan ha blitt inngått før også, men alt er mer synlig nå.

- Senker terskelen

Det finnes en voksende mengde informasjon som kan lokke til seg ungdom med tungsinn på leit. Særlig på Internett.

- Alt som gir ungdom detaljer om selvmordsmetoder, bidrar til å senke terskelen. Bøker og annen informasjon med metoder og «oppskrifter» og mulighet til å avtale møter med likesinnede er for de fleste OK. Men for ungdom kan det bli en smitteeffekt av det, sier professor Mehlum.

Psykolog Dieserud fulgte selv en diskusjonsgruppe nøye for en tid tilbake:

- Selvmordsmetoder ble utvekslet, og ordbruken var ukritisk positiv til det å ta livet sitt. Jeg er redd for at folk kan bli dratt inn i en holdning om at det er OK. Fortvilte mennesker som får ensidig informasjon, kan bli påvirket til å ta skrittet fullt ut, sier Dieserud.

Flere eksperter Dagbladet har kontaktet, er redd for smitteeffekten ved selvmordsomtale og sier det er en dokumentert sammenheng mellom detaljert fokusering på metoder og økning i selvmord.

- Men åpen selvmordsomtale der de etterlattes sorg blir belyst, er bra. Det har trolig bidratt til nedgangen i selvmord de siste åra, sier Kristiansen.

Farligere metoder

- Hvorfor inngås selvmordspakter?

- Et fellestrekk er en illusjon om at en pakt betyr støtte på den siste, ensomme vei. Å dø er noe av det mest ensomme man kan tenke seg, sier presten som jobber med selvmordsforebygging i skolen.

Professor Mehlum sier dette:

- En avtale virker bindende og kan føre til at en som i utgangspunktet ikke ville prøvd å ta sitt eget liv, gjør det. De gjør det og dør fordi det blir brukt farligere metoder i fellesskap, sier Mehlum.

Boka «Final Exit» av Derek Humphry er sentral i en rettssak i Bodø der unge Mats Storvik står tiltalt for medvirkning til venninnen Hetals selvmord. «Oppskriften» skal ha stått i boka. Humphrys mål var å hjelpe eldre og syke med å dø.

- Dessverre misbrukes den. Rettssaken viser hvor alvorlig dette er. Det vanlige er ikke å søke om selvmordshjelp. Når det skjer, ligger det også ambivalens i det, sier Mehlum.

- Mange som overlever, sier at det ikke var å dø de ønsket, men at de ikke orker å leve slik livet er blitt. Griper noen inn på rett måte, blir de kanskje snudd mot livet.