Ungdom pensjoneres

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Et illevarslende trekk ved det nye teknologisamfunnet: Funksjonshemmet ungdom parkeres på uføretrygd fordi arbeidslivet ikke vil bruke dem. Over 3000 personer mellom 16 og 24 år lever i dag på trygd uten håp om å komme i arbeid. Halvparten av dem som er satt utenfor har psykiske lidelser. 70 prosent av Handikapforbundets medlemmer under 40 år er satt på trygd mot sin vilje. Antallet har bare økt de siste fem åra.
  • Sosialmedisiner Anders Gogstad har i Dagbladet kritisert arbeidsdirektør Ted Hanisch og hans etat for ikke å gjøre jobben sin overfor uføretrygdet ungdom. Hanisch anklages for å føre en dårlig attføringspolitikk, til tross for mange og nye tiltak. Attføringen virker ikke, arbeidsmarkedet lukker seg og løsningen blir livslang trygd.
  • Med en arbeidsledighet helt nede i tre prosent, er det altså den svakeste arbeidskraften som står tilbake. Kravet til effektivitet, tilpasningsdyktighet og kompetanse hos det dyreste leddet i verdiskapingen, arbeidstakeren, skyver en økende gruppe over i trygdeetatens varetekt.
  • Det er uheldig av mange grunner, men ikke oppsiktsvekkende at en mindre gruppe uføretrygdete ikke får den plassen i arbeidslivet som hver enkelt kunne ønske. Det alarmerende er at gruppen vokser, noe som vitner om en skjult arbeidsledighet vi ikke kan forklare med at noen av oss faktisk er så syke at vi må finne oss i å stå utenfor arbeidslivet.
  • Økningen i unge uføretrygdete kan ikke bare forklares med at de manuelle arbeidsoppgavene er på retur, men at det ikke å tilhøre arbeidslivet er sykdomsbevarende. Arbeidslinja belønner den kompetente arbeidsdeltaker med tilhørighet til fellesskapet og sosial verdi. Tilsvarende mister den arbeidsløse selvrespekt og muligheten til å delta der det gjelder, som lønnsarbeider.
  • Retten til arbeid skal selvfølgelig gjelde alle, også de av oss med funksjonshemninger. På samme måte som muligheten til å leve et rikt og meningsfullt liv uten arbeid, må bli en rettighet for den som ikke får velge selv.