Ungdommen nå til dags

Ikke nok med at ungdomstilbudene forsvinner rett foran nesa på oss. Vi må til gjengjeld tåle å bli kalt dumme fuskere av gamle menn som ikke husker hvordan det var i deres egne ungdomsår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

”De unge dyrker nå IT-kulturen, som egentlig er den tekniske formel for tilgang på kunnskap, de lurer seg selv til å tro de kan noe. De sitter på t-banen med Ipoden i øret og SMS-sysler med fingrene sine. Det blir verken Beethoven eller prosa av slikt.”

Dette skrev Hans-Wilhelm Steinfeld, journalist i NRK i sin kronikk i Dagbladet, lørdag den 25. august.

I kronikken går han grundig til verks med å dytte dagens ungdom ned i søla.

Media har endret seg. Er det nå helt vanlig å smelle opp en forside om hvor mange ungdommer som doper seg, fester vilt, kjører seg i hjel og havner på kjøret?

I dagens kapitalistiske konkurransesamfunn lønner det seg ikke å skrive om lokallaget i Bergen som arrangerer rusfrie konserterer for ungdommer, det lønner seg ikke å skrive om ungdom som genuint ønsker å endre verden og det er uinteressant å skrive om hvor få ungdommer som ruser seg.

Det er ikke det den eldre garde ønsker å lese om. I dag vil de lese om det tragiske i samfunnet, slik at de kan lene seg tilbake og tenkte ”Uff, jeg er glad mine barn ikke er sånn. Ungdommen nå til dags, slik var det ikke da jeg var ung”.

Steinfeld skjærer alle ungdommer over en kam. Jeg akter ikke å gjøre det samme. Jeg vet det fins ungdom som er ufordragelige, som er dumme og late. Men det er ikke garantert at de vokser opp helt uforandret. Mange ungdom bidrar til mye bra i samfunnet. Hvorfor ikke berømme oss for det positive vi gjør, istedenfor å fortelle oss hvor udugelige vi er.

Voksne vurderer oss etter de normene de levde etter når de selv var unge. Normene vil alltid forandre seg, det må man ta høyde for. Det er ikke lenger slik at kroneisen koster en krone.

Begrepet ”ungdommen nå til dags” har eksistert siden den første huleboertenåringen nektet å dele skinnfellen med en eldre huleboer, med andre ord, veldig lenge.

Jeg ønsker å snu på det begrepet, gjøre det til noe positivt. For ungdom nå til dags er en ressurs, ikke en kilde for skrekk og gru, som selger forsider. Vi skal ikke tåle for mye kjeft av personer som for lengst har glemt hvordan det er å være ung.

Men er egentlig ungdom så dumme som Steinfeld skal ha det til?

En fersk undersøkelse fra folkehelseinstituttet viser at de unge har høyere IQ nå, enn for 50 år siden. Vi velger høyere utdanning og klarer oss bedre enn før i tida.

Derfor er det grunnleggende provoserende at media stort sett bare vil publisere fordummende artikler om de som en gang skal ta over verden, for å sette det på spissen.

I dag fins det et utall organisasjoner for og med ungdom, med ønske om å gjøre verden et bedre sted. For å ikke snakke om at de største politiske partiene i Norge, som har ungdomspartier, ungdomspartiene setter ungdom på dagsorden. Natur og Ungdom skrek ut om klimaendringer lenge før politikerne skjønte at noe måtte gjøres.

I dag er miljø en del av nesten alle partiprogrammene, det er en måte å sanke velgere. Vi krever mer og mer, det med god grunn. Ikke nok med at ungdomstilbudene forsvinner rett under nesa på oss, men vi skal tåle å bli kalt dumme fuskere av gamle menn som ikke husker hvordan det var i deres egne ungdomsår!