MÅ BLI: Anastasia Mirza, Ivan Zhinkin og Vasja Konup er innstilt på å bygge ei framtid i kaoset i Ukraina. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet..
MÅ BLI: Anastasia Mirza, Ivan Zhinkin og Vasja Konup er innstilt på å bygge ei framtid i kaoset i Ukraina. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet..Vis mer

Ungdommen tror på Ukraina

Ennå er det håp for Ukraina. Ungdommen tror på framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ODESSA (Dagbladet): - Landet er vårt. Det er menneskene - det vil si vi - som lager landet. Derfor må vi bli i Ukraina, sier Anastasia Mirza (17) til Dagbladet.

Ingen krig i Odessa Vi har samlet tre avgangselever fra grunnskolen. Til høsten begynner universiteter og et voksent liv. Men til tross for revolusjoner, og 14 drepte ukrainske soldater natt til i går i det nærmest okkuperte Øst-Ukraina, en endemisk korrupsjon, og en økonomi som likner stadig mer på en dødsspiral, er Anastasia, Ivan Zhinkin og Vasja Konup innstilt på å bygge ei framtid i kaoset.

Bare Ivan har et forbehold.

- Selvsagt vil jeg helst være her. Men hvis det blir krig drar jeg til USA, sier han. Der har han slektninger.

- Vi tror ikke på krig i Odessa, sier Anastasia.

Et tredje Ukraina Odessa er en annen del av Ukraina enn både Vest-Ukraina, der de ledende kreftene fra revolusjonen i Kiev i februar henter sin sympati, og av Øst-Ukraina, der pro-russiske separatister har tatt væpnet kontroll over store deler av fylkene Donetsk og Lugansk.

For to uker siden gjennomførte de en folkeavstemning om løsrivelse fra Ukraina, som ifølge opprørerne fikk støtte fra 90 prosent av befolkningen.

Språkstriden har vært den mest betente i dette ukrainske dramaet. Det første de nye myndighetene gjorde etter at president Viktor Janukovitsj måtte flykte fra Ukraina i februar var å vedta at kun ukrainsk skulle være offisielt språk. Vedtaket var som å helle bensin på det allerede brennende bålet revolusjonen hadde skapt. Følelsen av å få sitt språk og sin kultur tråkket på var den viktigste grunnen for å mobilisere de pro-russiske opprørene på både Krim og i Øst-Ukraina.

Språklig selvmord Mens aktivistene fra Vest-Ukraina var villige til å begå politisk selvmord med sine språklover, er aktivistene i øst villige til å ofre livet for å forsvare sine kulturelle rettigheter som russisk-språklige.

Men her i den kosmopolitiske svartehavsbyen Odessa er det annerledes. I Odessa fykle er russisk det klart dominerende språket, selv om bare 20 prosent av befolkningen er etniske russere, mens over 60 prosent er etniske ukrainere. Og verken Anastasia, Ivan eller Vasja synes det er noe kulturelt overgrep at ukrainsk er undervisningsspråket på skolen selv om morsmålet er russisk.

- Det er til og med en fordel. Vi behersker begge språkene flytende, sier Ivan.

Et nytt språk - Hjemme snakker vi dessuten et slags nytt språk, en blanding av russisk og ukrainsk, som vi kaller surshik, sier Anastasia.

Moren er russisk og faren ukrainsk, forklarer hun. Men surshik har blitt en slags slang som her blitt veldig populært i kosmopolitiske Odessa, forklarer Anastasia.

- Språk er ikke noen alvorlig konflikt i Odessa, sier Vasja.

Korrupsjon og utdannelse De tre 17-åringene er avgangselever på grunnskolen, som er tiårig, og fra høsten er de studenter, hvis alt går som de håper. Men korrupsjonen er et problem alle i Ukraina møter, ikke minst på universitetene, der lærere ofte krever bestikkelser for å skrive studentene opp til eksamen. Lønningene på universitetene er likevel ikke til å leve av, og er bre litt over gjennomsnittet for en offentlig ansatt, 2000 grivna, rundt 1000 kroner i måneden.

- I Kiev koster det 2000 dollar - rundt 12 000 kroner - å ta de halvårige eksamnene, sier Anastasia.

Bare de aller beste studentene med de beste karakterene slipper gjennom nåløyet, forteller de tre. Anastasia regner med at det er rundt 15-20 prosent, og at hun vil være en av dem.

Det er fort gjort å bli bråmoden i en sånn verden. Men Anastasia, Ivan og Vasja, sier de er forberedt på det de forstår uansett vil bli ei tøff tid for Ukraina.