TRAUMEROMMET: Overlege Pål Aksel Næss forklarer hvordan Ullevåls traumeavdeling tok i mot over 30 hardt skadde pasienter fredag kveld. I dette rommet kan tre pasienter behandles samtidig, da er det over 40 ansatte som arbeider samtidig for å redde liv. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
TRAUMEROMMET: Overlege Pål Aksel Næss forklarer hvordan Ullevåls traumeavdeling tok i mot over 30 hardt skadde pasienter fredag kveld. I dette rommet kan tre pasienter behandles samtidig, da er det over 40 ansatte som arbeider samtidig for å redde liv. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Ungdommene våkner fra koma og spør om vennene er i live

- De har mange spørsmål om hva som har skjedd, sier overlege Pål Aksel Næss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Traumeavdelinga på Ullevål sykehus tok i mot 32 hardt skadde pasienter fredag kveld. 22 av dem kom fra Utøya med skuddskader etter massakren der 68 mennesker ble drept på AUFs sommerleir.

Det store antallet med alvorlig skadde pasienter satte sykehuset på en stor prøve. Utfordringen var hele tiden å ikke gjøre mer enn nødvendig med hver pasient, slik at man nådde over alle. Det er også begrensninger for hvor mye man kan operere hver enkelt pasient på grunn av tilstanden deres.

Overlege ved traumeavdelinga Pål Aksel Næss var den som vurderte hver enkelt pasient da de kom inn fredag kveld, mens overlege og leder for avdelinga, Christine Gaarder, overvåket og veiledet i behandlingen. Tilsammen var flere titalls leger og sykepleiere involvert i kampen for å redde livet til skuddofre fra Utøya og dem som var skadet i eksplosjonen i Oslo.

Næss forteller at den største utfordringen var den uoversiktelige situasjonen.

- Skademessig er dette den største utfordringen Ullevål har vært stilt overfor. Utfordringen var at vi ikke visste hvor mange pasienter som ville komme inn. Spesielt da nyheten om at det kunne være noe som skjedde på Utøya, var det viktig å få alle til å fokusere på de skadde vi allerede hadde fått inn fra Oslo sentrum, sier Næss til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Viktig å møte pårørende 23 av pasientene som kom inn på Ullevål er alvorlig eller kritisk skadd. Femten av dem ligger fortsatt på intensivavdeling og flere av disse ligger fortsatt i kunstig koma.

Stående inne i traumerommet på Ullevål forteller Næss om hvordan det er å vekke unge mennesker som har vært borte i flere døgn. Det siste de husker er en kaotisk situasjon der de ser venner bli skutt og drept og der de selv blir truffet.

- Det er viktig å bearbeide opplevelsene så tidlig som mulig og at de får snakke med sine pårørende, sier Næss.

- Forteller dere dem om hele tragedien på Utøya eller blir det for mye for hardt skadde pasienter?

- Personalet på intensivavdelingene, sengepostene og det psykososiale støtteapparatet hjelper dem i å bearbeide opplevelsene.

Optatt av vennene sine - Hva er det de lurer på når de våkner?

- De er veldig opptatt av hvordan det har gått med vennene. Vi holder oss alltid til sannheten og de har mange spørsmål om hva som har skjedd.

- Det er så mange flotte ungdommer, som er fantastisk sterke. De har opplevd ting som er vanskelig å forestille seg, sier Næss.

- Ammunisjonen deler seg Leder for traumeavdelinga, Christine Gaarder, forteller at skuddskadene er svært utfordrende å behandle.

- Noe av ammunisjonen som er brukt fragmenterer og deler seg, dermed oppstår det store vevsskader. Dette er utfordrende skader og behandling av denne typen sår medfører at vi må operere pasientene flere ganger, sier Christine Gaarder til Dagbladet.

Gaarder vil ikke gå i detaljer om hvor mange operasjoner som er gjennomført på de 32 pasientene de har mottatt fra eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya, bare at det er «veldig mange». Flere av pasientene er også skutt flere ganger.

Gaarder forteller at det er stor variasjon i skademønsteret hos ungdommene fra Utøya.

- Alle kroppsregioner er truffet og vi må være «paranoide» for ikke å overse skader, sier Gaarder.

Frykten for å overse noe eller ikke gjøre det optimalt for hver enkelt pasient, er levende hos de to overlegene.

- Vi er veldig redde for at vi ikke skal lykkes i behandlingen av hver eneste pasient. Vi arbeider for at sluttresultatet skal bli best mulig.

Færre andre skadde Ullevål er et av Europas største traumesykehus og arbeidsbelastningen har vært stor på personalet. Pasientene vil trenge behandling og nye operasjoner i flere uker framover. Sykehuset er godt trent med stikkskader og skader etter slåsskamper, men det er vanligvis sjelden de får inn pasienter med skuddskader.

- Har antall «vanlige» skader vært færre etter tragediene forrige fredag?

- Vi sitter igjen med en følelse av at det er færre skader. Det kan være tilfeldig, men det er inntrykket vi har, sier overlege Pål Aksel Næss.

Gaarder forteller om en fantastisk innsats fra leger og sykepleiere, som har jobbet døgnet rundt for å redde liv de første kritiske dagene.

- Det er bedre å være på jobb i en slik situasjon enn å ha fri, da får man gjort noe nyttig. Det er et privilegium å kunne bidra under en nasjonal katastrofe, sier Gaarder.

ALVORLIGE SKUDDSKADER: Overlege og leder ved traumeavdelingen, Christine Gaarder, forteller om alvorlige skuddskader på grunn av ammunisjonen Anders Behring Breivik benyttet under massakren på Utøya. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
ALVORLIGE SKUDDSKADER: Overlege og leder ved traumeavdelingen, Christine Gaarder, forteller om alvorlige skuddskader på grunn av ammunisjonen Anders Behring Breivik benyttet under massakren på Utøya. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer