Ungdommer tagget på en landsbyvegg, og det førte til borgerkrig. To år seinere kan Syria bli bombet

Slik startet bråket.

TAGGING: Det oppsto demonstrasjoner i kjølvannet av at ungdommer ble arrestert for regimefientlig tagging våren 2011. Denne graffitien er fra Aleppo og er laget seinere. Foto: Reuters / NTB Scanpix
TAGGING: Det oppsto demonstrasjoner i kjølvannet av at ungdommer ble arrestert for regimefientlig tagging våren 2011. Denne graffitien er fra Aleppo og er laget seinere. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgerkriger starter ofte i det små, og kan ha «banale» utgangspunkt - som gjør at det som fra før bare ulmet, eksploderer i en ustoppelig brann.

Syria er i så måte et eksempel på dette.

President Bashar al-Assad overtok i 2000. Før dette styrte hans far Hafez al-Assad. Økonomien var haltende, og myndighetene klarte ikke gjennomføre reformene de lovet. Misnøyen var stor. I mars 2011 ble noen ungdommer arrestert, etter at de hadde laget graffiti som kritiserte regjeringen.

En million barn på flukt Det førte til at den onde sirkelen ble dannet. Regimekritikere protesterter mot arrestasjonene, og det endte med at sikkerhetsstyrker skjøt mot demonstrantene. Steg for steg har det utviklet seg til en blodig borgerkrig som ifølge FN har kostet mer enn 100 000 liv.

Mangegangeren har flyktet til nabolandene, deriblant en million barn.

Mohammad (16) og hans fem kamerater ante lite om hva som ville skje med den lille byen og resten av landet, da de tagget på noen vegger i Deraa og skrev at al-Assad måtte gå av. Mohammad flyktet ifølge Reuters til Jordan, men vennene hans ble arrestert.

- Jeg teller dager, og venter på Bashars fall, sånn at jeg kan reise hjem igjen, sa Mohammad i mars i år.

Det er gått mange dager, men sterke krefter i Vesten jobber nå for at de skal enes om et angrep på Syria.

Kjemisk angrep Opprøret i Syria i 2011 var en del av «Den arabiske våren». Det har pågått med forsterket styrke siden.

I forrige uke ble konflikten trappet ytterligere opp, da det ble kjent at en forstad til hovedstaden Damaskus ble utsatt for et kjemisk angrep. FN-utsendinger har gransket området, og slått fast at det ble bruk kjemisk våpen der.

Partene i konflikten skylder på hverandre, men Vesten virker sikker i sin sak: Det var syriske regjeringsstyrker som sto bak angrepet.

I går kveld kunngjorde president Barack Obama at han vil bruke militærmakt mot syrerne.

- Hvilket signal sender vi hvis en diktator kan gasse hundrevis av barn til døde uten å bli holdt ansvarlig? sa Obama.

Utfordring for Obama Presidenten sa at angrepet kan komme «i morgen eller om en måned», men understreket samtidig at han ønsker å kjøre saken gjennom Kongressen først. Et FN-mandat vil han ikke vente på.

Nettopp det at Kongressen er et usikker kort, begynner å bli klart snart et døgn etter Obamas pressekonferanse. Representantenes hus er kontrollert av republikanerne, mens Senatet er kontrollert av Obamas parti, Demokratene. New York Times har snakket med en rekke kongressrepresentanter som mener det er svært usannsynlig at Obama vil få gjennom et angrep på Syria i de to krigstrette kamrene.

Storbritannias statsminister David Cameron har ikke fått gjennomslag for sitt angrepsønske, men Frankrike har varslet at de er klare for å bli med på en aksjon.

I Norge sier utenriksminister Espen Barth Eide at saken må gjennom FN før norske myndigheter skal ta stilling til det.

- Det pålegger Sikkerhetsrådet et stort ansvar for å sikre respekten for grunnleggende normer i det internasjonale samfunnet. Samtlige av de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, herunder Russland og Kina, har sluttet seg til kjemivåpenkonvensjonen. Denne forplikter medlemmene til å treffe nødvendige tiltak for å håndheve forbudet, sier han til NTB.