BARE ET BILDE: Dette er en av plakatene Arbeiderpartiet vant valget med i 2005. Men det ble ingen åpning av fritidsklubber. Ifølge Arbeiderpartiet var det aldri et løfte - bare et bilde på hva som kunne ha blitt. Plakat: Arbeiderpartiet
BARE ET BILDE: Dette er en av plakatene Arbeiderpartiet vant valget med i 2005. Men det ble ingen åpning av fritidsklubber. Ifølge Arbeiderpartiet var det aldri et løfte - bare et bilde på hva som kunne ha blitt. Plakat: ArbeiderpartietVis mer

Ungdomsløftet som forsvant

Valgkampplakatene fra 2005 var bare et «eksempel». Nå synker antallet fritidsklubber og ansatte som steiner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): «Vi skal åpne opp!», fastslo Arbeiderpartiet på denne valgkampplakaten fra 2005. Bildet levner ingen tvil. Det handler om fritidsklubber for ungdommen. En rødgrønn kampsak.

Valgseieren førte ikke til noen storåpning. Tvert om: Siden 2002 er årsverkene nesten halvert. Etter valget krympet årsverkene med over 20 prosent. Og hver tredje fritidsklubb har de siste tre årene opplevd å kjempe mot nedleggelse
.

Dystre tall - Situasjonen er så ille at flere klubbledere har sagt opp fordi de opplever situasjonen som uansvarlig. Flere klubbhus har mistet sine lokaler fordi de er for dårlige, uten at de er tildelt nye. Halvparten av landets fritidsklubber har under 50 000 kroner å bruke på aktiviteter, sier daglig leder Pål Isdahl Solberg i Ungdom & Fritid, som er landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus.

Solberg viser til statistikk i KOSTRA som tegner et dystert bilde av fritidsklubbtilbudet i norske kommuner:

1417 årsverk er blitt til 861 siden 2002. 238 har forsvunnet etter at de rødgrønne kom til makta. Flere enn 100 fritidsklubber har forsvunnet i den samme perioden, mange under den rødgrønne regjeringen.

Advarer - Dette kan bli dyrt for samfunnet, advarer forsker og sosialantropolog Viggo Vestel ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han har forsket på temaet siden 1993, og peker på tre faktorer som gjør fritidsklubbene svært viktige for samfunnet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

• De forebygger kriminalitet, og gir ungdom positiv kontakt med voksne som ikke er lærere, politi, barnevern og foresatte.
• De er en flerkulturell møteplass som har vist seg å være svært viktig - spesielt i drabantbyer.
• De er kreative rugekasser for ungdomskulturen, og gir utviklingsrom for de som ikke søker seg til idrett og andre organiserte tilbud.

- Fritidsklubbene er en ekstrem viktig møteplass for ungdom, men nettopp de som kuttes når budsjettene er stramme. Det sender ungdommen ert dårlig signal om hvor lite de prioriteres i kommunene, sier Vestel.

- Bare et bilde Leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Gunn Karin Gjul (AP) sier problemstillingen er ukjent for henne.

- Dette er et ansvar som ligger i kommunene. Det er de som har valgt å prioritere annerledes, sier hun.

- Hva med valgplakatene fra 2005, der dere lover flere fritidsklubber?

- Valgløftet gikk på å styrke økonomien i kommunene. Bildet var bare et eksempel på hva en slik styrking kunne innebære, sier Gjul til Dagbladet.