Unge blåser i partipolitikk

Norske skoleelever er langt mindre interessert i politikk enn ungdommer i andre europeiske land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel sier ni av ti at de vil stemme ved stortingsvalg når de blir voksne.

Få stemmer

Det viser den internasjonale undersøkelsen Civic Education Study. Undersøkelsen har kartlagt interessen for samfunnsspørsmål og politikk blant elever i videregående skoler i 16 land. Resultatene legges i dag fram på en konferanse om demokrati og verdier i skolens hverdag, i regi av Nordisk Ministerråd.

Fire av ti norske ungdommer svarer at de er opptatt av politikk. Det plasserer Norge på jumboplass i statistikken. Bare i Slovenia er interessen for politikk lavere enn i Norge. Mest politisk interessert er elevene i Danmark og Russland.

Ved siste stortingsvalg i 2001 stemte under 60 prosent av førstegangsvelgerne.

Prosjektleder Rolf Mikkelsen ved Universitetet i Oslo tror elevene oppfatter politikk som partipolitikk, og han er derfor forsiktig med å tolke svarene som lav interesse for samfunnsspørsmål.

- Elevene tegner et bilde av den gode, voksne samfunnsborger som en som er meget interessert i miljøspørsmål og menneskerettighetsspørsmål. Det tyder på noe annet, mener Mikkelsen.

Følger med på nyheter

Undersøkelsen viser også at:

  • Gutter er mer opptatt av politikk enn jenter.
  • To av ti elever sier at de diskuterer politikk hjemme, samt med venner og lærere.
  • Et flertall av elevene svarer at lærerne ikke diskuterer politikk i timene.
  • Interesse for politikk er nært knyttet til kunnskaper og ferdigheter. De som vet mest om demokrati og demokratiske institusjoner, bryr seg mest om politiske spørsmål.
  • Over 90 prosent av skoleelevene oppgir at de ser nyheter på fjernsyn av og til eller ofte. Jentene er ivrigst.

I alle land ser elevene mer nyheter på TV enn de leser aviser og hører på radio. Norge ligger imidlertid litt over det internasjonale gjennomsnittet.

For gode formål

Av undersøkelsen går det også fram at dagens ungdom er lite villig til å male slagord, blokkere trafikken og okkupere offentlige bygninger for å fremme politiske saker. Jenter er mest skeptiske.

Mange unge kan tenke seg å samle inn penger til et godt formål, mens bare en fjerdedel vil gjøre frivillig arbeid i lokalsamfunnet.