Unge i dag frykter klimaragnarok

Flyskatt er en tanke jeg ikke er alene om, sier Stoltenberg til Dagbladet.no.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet.no) - Da jeg var ung, vokste vi opp med frykten for et kjernefysisk ragnarok Dagens unge vokser opp med frykten for et klimaragnarok, sier statsminister Jens Stoltenberg etter at han var med å lede klimatoppmøtet i FN i kveld.

- Man kan diskutere noe sannsynligheten for hvor ille, men ikke at det er alvorlig, sier han til dagbladet.no

På toppmøtet tok Stoltenberg opp forslaget om å gjøre skipstrafikk og framfor alt lufttrafikken ansvarlig for sine CO2 utslipp.

- Jeg har lansert en tanke om å få den internasjonale lufttrafikk inn i kvotesystemet. Det er en tanke jeg ikke er alene om. EU arbeider med dette. Internasjonal lufttrafikk er der utslippene vokser kraftigst. Lufttrafikken må bære kostnadene ved sine utslipp. Det gjøres best ved å Få den inn i et internasjonalt kvotesystem. Det vil stimulere dem til å investere i mer miljøvennlige flymotorer og drivstoffer, eller de må gjøre opp for seg ved å investere andre steder. Målet i EU er at lufttrafikken skal inn i et kvotesystem i 2011. Det støtter vi, sier Stoltenberg.

- Hvordan vil du forklare velgerne at det bør bli mer skatt på sydenreiser?

- Alle mennesker må være opptatt av å få ned utslippene, og det kommer til å koste. Ett tonn CO2 sluppet ut fra fly høyt opp i lufta skader fire ganger mer enn ett tonn utslipp på bakken, sier han.

- Vi må være villige til å betale det koster og det tror jeg mange nordmenn er. Vi snakker om noen få hundrelapper på strekningen Oslo New York, for eksempel. Det er det verd.

Alarmen er gått

GODT MOTTATT: En smilende statsminister Jens Stoltenberg på vei inn til klimakonferansen. Foto: Halvor Elvik / Dagbladet
GODT MOTTATT: En smilende statsminister Jens Stoltenberg på vei inn til klimakonferansen. Foto: Halvor Elvik / Dagbladet Vis mer

Statsminister Stoltenberg slår fast at det ikke lenger er slik at varsellampene lyser i klimaspørsmålet.

- Alarmen er gått, sier han og understreker at klimatoppmøtet i FN «bidrar til å sette dagsorden slik at det skjer noe».

- Verden må samle seg om det klimamålet som er at den gjennomsnittlige temperaturen ikke skal øke mer enn 2 prosent. Det forutsetter at klimautslippene når toppen innen ti år, og reduseres fra det nivået med 50 prosent innen 2050, sier Stoltenberg.

- Dersom temperaturen øker ut over 2 grader utløses irreversible prosesser som at tundraen smelter og frigjør enorme mengder av metangass som er en enda farligere klimagass enn CO2. Når havet varmes opp, binder det mindre CO2.

Øystater forsvinner

Stoltenberg sier at det var en sterk opplevelse å høre vitnesbyrdene fra de mange representantene i FN for små øystater.

- For dem handler det om landet dersom fortsatt skal eksistere. Og for land som Bangladesh vil store, tett befolkete områder bli oversvømt dersom havnivået stiger.

Statsminister Stoltenberg understreker at den klimaavtalen som han håper skal bli resultatet av FN-prosessen, må omfatte langt flere land enn de som underskrev Kyoto-protokollen som utløper i 2012.

- Kyoto-protokollen omfatter bare 30 prosent av utslippene av klimagasser. Landene som står for 70 prosent av utslippene, står utenfor. Alle land bør helst med, spesielt USA, Australia, Canada som har underskrevet, men varslet at de ikke vil overholde forpliktelsene. Utviklingslandene må med. Kina slipper nå ut mer CO2 enn USA. I Kina bygges ett nytt kullkraftverk i uka, sier Stoltenberg som tar hardt i når disse tiltakene skal finansieres.

- De rike landene i verden må betale for sine egne utslipp, og i tillegg ta store deler av egningen for den fattige del av verden som Brasil, India Sør Afrika.

Han begrunner det slik:

- Fordi det er rettferdig. Disse landene blir ikke med i en avtale hvis ikke vi betaler etter at vi har fylt atmosfæren med CO2 siden den industrielle revolusjonen.