ØKENDE AKSEPT: En spørreundersøkelse blant ungdom i Oslo, Akershus og noen skoler i Drammen, tyder på at det er økende aksept for å gifte seg på tvers av religion.  Foto: NTB Scanpix
ØKENDE AKSEPT: En spørreundersøkelse blant ungdom i Oslo, Akershus og noen skoler i Drammen, tyder på at det er økende aksept for å gifte seg på tvers av religion.  Foto: NTB ScanpixVis mer

Unge med ikke-vestlig bakgrunn mener de er mer positive enn foreldrene til ekteskap på tvers av religioner 

Kan tyde på generasjonsendring. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Å gifte seg på tvers av egen religiøs eller etnisk gruppe regnes som det dypeste tegnet på integrering.

Holdninger er ikke det samme som handling, men kan likevel tyde på at det er endringer på gang.

Det er store forskjeller når elever på videregående forteller hva foreldrene mener om ekteskap på tvers av religion, og hva de mener selv.

Våren 2016 svarte førsteårselevene på videregående skoler i Oslo og Akershus på spørsmål om holdninger, identitet og religion, som nå er sammenfattet i Fafo-rapporten «Assimilering på norsk - Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn».

Jon Horgen Friberg står bak rapporten. Foto: Fafo
Jon Horgen Friberg står bak rapporten. Foto: Fafo Vis mer

Halvparten av muslimsk ungdom svarte «ok i alle tilfeller»

Ungdommene fikk blant annet dette spørsmålet: «I hvilken grad synes du det er OK å gifte seg med noen som tilhører en annen religion?» Og: «I hvilken grad tror du foreldrene dine synes det er OK å gifte seg med noen som tilhører en annen religion?»

Svaralternativene gikk fra «ok i alle tilfeller» til «aldri ok».

Blant dem med pakistanske foreldre tror 48 prosent at foreldrene ville svart «aldri ok». Men blant elevene selv, var det bare 16 prosent som svarte det samme.

Blant dem med afghanske foreldre var forskjellen enda større. Fem prosent av de unge sier det aldri er greit å gifte seg på tvers av religion, mens 42 prosent av de samme ungdommene tror foreldrene er negative.

Gruppen med foreldre fra Somalia svarer selv som dem med pakistanske foreldre - 16 prosent sier «aldri ok». Mens 37 prosent tror foreldrene aldri synes det er greit.

Det tyder på økende aksept for å gifte seg på tvers av religion hos alle innvandrergrupper. Unntaket er dem med bakgrunn fra Marokko.

- Kan tyde på andre holdninger

Ferdinand Mohn er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har skrevet doktorgradsavhandling om ekteskap «på tvers».

- Fafo-studien inneholder interessante funn, og tallene om aksept av interreligiøse ekteskap kan absolutt tyde på andre holdninger blant etterkommerne sammenlignet med deres foreldre, sier han i en e-post til Dagbladet, men påpeker tre forbehold:

1) Ofte er det avstand mellom hva man syns er OK, og hva man selv gjør, også med hensyn til valg av ektefelle.

2) Dette er unge mennesker, de fleste kommer ikke til å gifte seg på mange år

3) Vi vet faktisk ikke egentlig hva foreldrene synes (bare hva barna deres tror om dem) .

Handling sier mer enn holdninger, derfor tar han disse forbeholdene.

- Det er en grunn til at ekteskap «på tvers» regnes som det dypeste tegnet på integrering, og ikke bare rapporterte holdninger til ekteskap på tvers, sier han.

- Å faktisk gifte seg med noen fra en annen religiøs eller etnisk gruppe er ikke bare et signal om tolerante holdninger men det knytter sammen ektefellenes familier og nettverk, og dermed grupper, i tillegg til at eventuelle barn som vokser opp med to religiøse eller etniske bakgrunner også bidrar til integrering på sikt, sier Mohn.

Religion «veldig viktig» for muslimsk ungdom

Fafo-rapporten tar opp flere spørsmål, og de har også spurt hvor viktig religion er i de unges liv.

Tidligere studier i England, Sverige, Tyskland og Nederland (Jacob og Kalter 2013) og i Danmark, har vist at særlig barn av muslimer er like religiøse som foreldrene sine, eller mer.

I Norge svarer barn av innvandrere, og særlig muslimer, at religion er viktig både for dem og for foreldrene («ganske viktig» eller «veldig viktig»).

Forskeren peker i rapporten på at det har vært mye diskusjoner rundt islam, fordi det i større grad er en lovreligion. Altså at de fleste autoritative tolkninger av islam ikke anerkjenner skillet mellom religion og politikk som ligger til grunn for sekulære stater i Europa. Derfor har de spurt ungdommene om hva de regner som viktigst ved religionen.

«Hvilke av disse utsagnene er du mest enig i: «Det viktigste med religion er å være god mot andre mennesker» eller «Det viktigste med religion er å følge religiøse regler og seremonier». Her er det altså enten - eller.
Så har de sammenliknet med svarene som er gitt i hjemlandet til foreldrene, som foreligger via World Value Survey.

Rapporten viser at det er vesentlig færre som mener å følge reglene er viktigst blant dem som bor her, enn i foreldrenes hjemland.

Litt over en fjerdedel av dem som kommer fra land i Midtøsten og Vest-Asia svarer de er mest enige i at det viktigste er å følge reglene. Undersøkelser gjort i Pakistan og andre land i Midtøsten av World value survey viser at nesten tre fjerdedeler mener det samme der. I Norge svarer derimot flertallet at det er viktigere å være god mot andre enn å følge reglene.

Det indikerer, ifølge studien, at forholdet til religion ikke er hugget i stein på tvers av generasjonene.

- Ikke konkret nok

Cecilie Endresen, førsteamanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo synes det er vanskelig å generalisere ut fra dette.

- «Religion» og «religiøs» er ikke noe man kan veie og måle på den måten det er gjort i denne rapporten. Det lite sannsynlig at en f.eks. en muslimsk eller buddhistisk 16-åring i Oslo mener det samme med det som forskeren. Det noen kaller religion, vil andre kalle kultur, og så videre, sier hun til Dagbladet.

- Svarene her sier litt, men spørsmålene er ikke konkrete nok. Gjelder det for eksempel bare folk fra ens egen religion? Synes de det er greit å ikke få bestemme selv? Er det ok for en selv men ikke for søsteren? Syns de det er ok, men er redd for misforståelser og for å få problemer om man gifter seg med noen fra en annen religion? Synes man selv det er ok, men svarer det ikke er ok likevel fordi de tror de rundt ikke vil akseptere det? Hvorfor er det ok eller ikke ok?

Hun sier det er en generell trend i Europa at unge vil bestemme mer selv, også blant muslimer.

- Jeg tviler sterkt på at særlig mange av dem ville sagt det overhodet ikke var ok om de selv skulle få lyst til å gifte meg med en fra en annen religion, om det var det de ønsket, sier Endresen.

Første del av en serie studier

Fafo-rapporten er den første publikasjonen fra prosjektet Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway. som er finansiert av Norges forskningsråd. Fafo har samarbeidet med utdanningsmyndighetene slik at ungdommene har kunnet svare på spørsmålene i en skoletime. Totalt 7386 ungdommer har besvart undersøkelsen. Dette utgjorde mellom 50 og 60 prosent av alle elevene ved Vg1 i Oslo og Akershus, i tillegg til noen utvalgte skoler i Drammen.

63 prosent (4447) av de spurte har foreldre fra Norge, mens 808 hadde foreldre fra Vest-Europa/Amerika/Oseania, 296 har fra Øst-Europa/Balkan, 454 har foreldre fra Sør-, Øst- og Sørøst-Asia, 615 har foreldre fra Midtøsten og Vest-Asia og 391 av de spurte har foreldre fra Afrika.

Studien er første del av et større prosjekt, der elevene skal følges gjennom utdanningsløpet og inn i voksenlivet.